UiO frifunnet etter patentstrid
Roya Sabetrasekh mener hennes forskning har blitt patentert av det svenske selskapet Ascendia, og at UiO bidro. Nå er universitetet frifunnet.
Dette kommer frem i fersk dom fra Oslo tingrett.
Striden strekker seg flere år tilbake i tid, til da Sabetrasekh var doktorgradsstipendiat ved UiO. Sommeren 2006 oppdager hun en ny måte å dyrke frem benceller på. Oppdagelsen begeistrer Sabetrasekhs doktorgradsveiledere. De gir henne imidlertid beskjed om at det ikke er mulig å patentere idéen.
Fra retten: Patenter kan være verdt enorme summer. Denne forskeren mener UiO har gitt bort hennes
Tilbake i tid
Tre år senere oppdager Sabetrasekh at forskningen hun bruke til sin avhandling er gjengitt ordrett i patentsøknader fra det private firmaet Ascendia. Gjennom patentsøknaden blir Ascendia eiere av den bioteknologiske oppfinnelsen. Oppfinnelser på dette feltet har tidligere gitt store inntekter til patenthaverne.
Sabetrasekh mener det er hennes forskning som er patentert, og klager til UiO. Det blir opprettet en klagesak, men Klagenemnda konkluderer med at Sabetrasekh ikke har status som oppfinner ettersom hun ikke har gjort noen ny oppfinnelse.
Til retten
Den tidligere forskeren tar derfor UiO til retten for å få tilkjent erstatning for tap av inntekter. Rettsaken fant sted i Oslo tingrett i januar.
Nå har retten konkludert med at UiO frifinnes, og dermed ikke trenger å betale noen form for erstatning. I tillegg må Sabetrasekh betale saksomkostninger på 150 000 kroner.
– Vi har ikke rukket å lese dommen ennå. Måten retten har konkludert i oppfinnerspørsmålet er overraskende. Her må vi se nærmere på rettens begrunnelse. Åndverksspørsmålet viser at studenter og forskere har svært svakt vern. Vi har ikke tatt noen beslutninger angående anke, men vil bruke tiden frem mot fristen godt for å vurdere dette, sier Sabertrasekhs advokat Sverre Lilleng.
Hvem eier ideen?
Kjernen i striden var hva som må til for å ha rett til et patent. Retten argumenterer for at Sabetrasekh ikke har gjort et stort nok individuelt bidrag til å kunne anses å være oppfinneren.
– Rettens konklusjon er basert på at det ikke er sannsynliggjort at Sabetrasekhs forsøk med Histocare-gelen i laboratoriet innebar noe selvstendig intellektuelt bidrag til den eventuelle oppfinnelsen, står det i dommen.
I patentsøknaden fra det svenske selskapet Ascendia var deler kopiert fra artikler av Sabetrasekh. Retten mener dette ikke er noe bevis for at det er hennes forskning som er patentert.
– Forsøkene er således en dokumentasjon på at den omsøkte oppfinnelsen virker, men er ikke en del av selve oppfinnelsen, står det i dommen.
