Ute i kulda: Studentene Anna Forsstrøm og Sveinung Brandsøy kom hjem fra solfylte Latin-Amerika til en kald skulder fra instituttet
Ute i kulda: Studentene Anna Forsstrøm og Sveinung Brandsøy kom hjem fra solfylte Latin-Amerika til en kald skulder fra instituttet

Studenter fortviler etter nedlagte studie-programmer: –⁠ Vi står uten relevant master

UiO har vedtatt å legge ned bachelorprogrammene Latin-Amerika-studier og portugisisk høsten 2019. Studenter ved Latin-Amerika-studier er opprørte over instituttets håndtering av saken.

–⁠ Det vi er aller mest skuffet over er den dårlige kommunikasjonen. Alle viktige beskjeder kommer tett opp mot eller etter viktige datoer. Nyheten om at masterprogrammet skulle fjernes kom først etter at søknadsmulighetene var åpnet, forteller Anna Forsstrøm, student i Latin-Amerika-studier ved Universitetet i Oslo (UiO).

Forsstrøm og medstudenten Sveinung Brandsøy planla å fullføre bacheloren i Latin-Amerika-studier for deretter å gå videre til master, men så kom sjokkbeskjeden: masterprogrammet skulle legges ned.

–⁠ Vi fikk ikke høre om nedleggelsen fra instituttet. Det var en annen student som oppdaget det. Vi hadde ikke hørt et nyss om det før hun kontaktet oss sent i januar, sier Brandsøy.

Har du lest? Latin-amerikaner brukte «vanskelig» ord, ble anklaget for juks

Urealistiske alternativer

5. februar, først én uke etter at de selv oppdaget nyheten og kontaktet instituttet, ble de informert om at bachelor- og masterprogrammet skulle legges ned. Studentene får fullføre de påbegynte bachelorgradene, men muligheten til å gå videre til masternivå forsvinner.

Ettersom han var den eneste studenten på tredje året som ikke var ute på utveksling, overvar Brandsøy et informasjonsmøte angående studentenes framtid. Studentene ble lovet et møtereferat som aldri kom. Alternativene som instituttet har foreslått for dem, oppfatter studentene som urealistiske og skuffende.

Vil legge ned prestisjestudium: Mener internasjonale studenter presterer for dårlig

Lave søkertall

Instituttet beklager den dårlige kommunikasjonen.

–⁠ Hvis det er riktig, er det selvfølgelig for dårlig. Studentene bør jo få beskjed i god tid. Og jeg tar på meg ansvaret hvis det ikke er gjort godt nok, sier Karen Gammelgaard, leder ved instituttet for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS).

Hun forklarer at nedleggelsen av de berørte programmene skyldes lave søkertall og høyt frafall i en årrekke. Nedleggelsen av Latin-Amerika-programmene skyldes også en mangel på fagpersoner ved instituttet. De to spesialistene på Latin-Amerika som var ansatt ved ILOS valgte å søke nye utfordringer, og det førte til at å opprettholde bachelorprogrammet ikke lot seg gjøre.

Husker du? Populær fagfrokost med Bernt Hagtvet tvangsnedlagt

Forventer bedre tilbud

I de offentlige strategiplanene Brasil- og Panoramastrategien og stortingsmeldingen Humaniora i Norge understrekes viktigheten av språkutdanning og kunnskap om Brasil. På spørsmål om nedleggelsen av portugisisk og Latin-Amerika-studier ikke strider mot prioriteringen det hintes om i disse dokumentene, svarer Gammelgaard at tilbudet hva gjelder portugisisk egentlig kommer til å forbedres.

–⁠ Det kan se ut som en motsetning. Jeg tror at vi kommer til å tilby et mer fokusert portugisisk-studium. Rammene endres, men jeg tror at innholdet blir bedre. Vi planlegger også å ha avtaler med relevante institusjoner i utlandet for å etablere muligheter for utenlandsopphold.

Vil forbedre det sosiale

En av hovedgrunnene til at enkelte studieretninger legges ned er at antallet studenter ved de marginale studieretningene blir lavt.

–⁠ Det gjorde stort inntrykk for meg å se hvor alene studentene på masternivå var. Ved å forene språkfagene inn i større enheter kan vi bøte på denne ensomheten. Vi har også noen sosiale faglige tiltak for å forbedre det sosiale livet på studiene.

Forsstrøm ser seg likevel ikke enig i begrunnelsen:

–⁠ Vi vil heller gå et såkalt ensomt masterløp enn ikke å ha noen relevante tilbud på masternivå i det hele tatt. Da måtte de jo eventuelt gitt oss muligheten til å velge emner som tar for seg økonomi, politikk eller lignende, og ikke kun lingvistikk.