BETENT KONFLIKT: Praktikum på PSI. Det må bli, det må bli. Høye rop runger gjennom gangene på Psykologisk institutt (PSI) når 40 studenter marsjerer for å demonstrere mot ledelsen i september. Arkivfoto: Erlend Daae Dalhaug
BETENT KONFLIKT: Praktikum på PSI. Det må bli, det må bli. Høye rop runger gjennom gangene på Psykologisk institutt (PSI) når 40 studenter marsjerer for å demonstrere mot ledelsen i september. Arkivfoto: Erlend Daae Dalhaug

Psykologistudentene jubler etter vedtak i instituttstyret

Slik reagerer studentene på beslutningen.

– Det føles ekstremt bra. Dette viser at alt arbeidet som er lagt ned i høst faktisk gjorde en forskjell. Vi ser på dette som er stor seier, sier Richard Rekdal.

Han er studentrepresentant i instituttstyre, og er veldig glad for det i dag er bestemt at klinikkene som studentene bruker til å praktisere skal bli på instituttet.

Alle klinikkene skal organiseres på instituttet. Bare Barne- og familieterapiklinikken, som i dag ligger på Lovisenberg Diakonale Sykehus, skal få bestemme sin egen fremtid.

Vedtaket ble gjort etter anbefaling fra en arbeidsgruppe som har jobbet med spørsmålet siden desember. Også instituttleder, Pål Kraft som var en forkjemper for å flytte klinikkene, har snudd.

Nå skal spørsmålet opp til Det samfunnsvitenskaplige fakultet.

Glade studenter

Flere studenter Universitas snakker med på instituttet er glade for konklusjonen i saken. De mener at deres eget engasjement har vært veldig viktig.

– Studentenes engasjement har vært avgjørende. Det var først da vi kom på banen og lagde opprør at rektoratet og dekanen blanda seg inn, og at universitetsstyret sa «Okei, prosessen må gjennomføres på nytt». Før dette lå det an til at det skulle gå under radaren, sier profesjonsstudent Fride Nesbakk (30).

Det er også Rekdal enig i.

– Om studentene ikke hadde stått på barrikadene, hadde klinikkene blitt flyttet.

Var kampen verdt det?

– Kampen var definitivt verdt det.

Betent strid

Kampen Rekdal nevner har vært langvarig. I september demonstrerte studentene mot at klinikkene skulle flyttes til Lovienberg Diakonale sykehus, og dermed ut av instituttet.

– Vi er redde for hva som vil skje med klinikkene for psykoterapi her på instituttet. Det tar lang tid å bygge opp et godt fagmiljø, men det kan ta kort tid å rive det ned, sa psykologistudent Julie Wasmuth, en av aksjonslederne, den gangen.

I oktober skulle saken stemmes over i instituttstyre. Styret fikk imidlertid aldri bestemme. Universitetsledelsen gikk inn i saken og stengte klinikken på dagen. Grunnen var at fryktet lovbrudd på klinikken. Dette skapte store protester blant studentene, og det hele kuliminerte i en hel forelesningsal full studenter med teip over munnen i protest mot ledelsen.

I november ble saken behandlet i universitetstyre der det ble bestemt at saken igjen skulle behandles i instituttstyre på PSI.

– Etter universitetsstyremøtet ble beslutningene det bestemt at dette skulle ned på instituttnivå. Det er var vi veldig fornøyd med. Dette vedtaket tatt på våre premisser, og er noe vi kan føle eierskap, sier studentrepresentant Rekdal.

Ikke bare grønne skoger

På møtet ble det også vedtatt å lokalisere klinikken i Forskningsveien 3b. Der er det i dag lesesalplasser.

Dette reagerer flere studenter kraftig på.

– At færre studenter bruker lesesalsplassene på Forskningsveien 3b er et dårlig argument for å fjerne lesesalplasser, skriver Sigurd Lerkerød Alnes, leder i Programutvalget for årsenheten, bachelor- og masterprogrammet i psykologi, til instituttstyre.

Han mener at informasjonen rundt lesesalsplassene i Forskningsveien 3b kan være en av årsakene til den lave bruken.

– Det fremstår sannsynlig at det nye tilbudet har høyere terskel for anvendelse, og ikke har eksistert og vært kjent for studentene lenge nok til å bli en del av studiehverdagen. Bruken er ikke representativ for det reelle behovet, skriver Alnes.

Noen av studentene Universitas er i kontakt med tar imidlertid ikke dette tapet så tungt.

– Det er jo selvfølgelig ikke ønskelig, men en internklinikk er til syvende og sist bedre, sier Rikke Eriksen.

Både Eriksen og Nesbak er enige med ledelsen at det ikke er så stort tap fordi lesesalene ikke brukes så mye.