Når knoklene vokser i gelé

Andre dag i retten var Sabertrasekh selv ute som første vitne. Hun gjentok punktene om at deler av Ascendias patentsøknad fra 2008, med Christer Busch som forfatter, er blåkopiert fra hennes 2006-artikkel. Store mengder tid går med på å diskutere vitenskapen bak nettopp denne artikkelen. Sabertrasekh gestikulerer og snakker engasjert, og ignorerer enhver anmodning om at vi må gå fortere frem.

Bakgrunn: Patenter kan være verdt enorme summer. Denne forskeren mener UiO har gitt bort hennes

Det fortoner seg til tider mer som en seminargruppe der Sabertrasekh er seminarleder og regjeringsadvokaten, aktor og dommer alle er studenter enn som et vitne som forklarer seg i en rettssak. Aktor Sverre Lilleng gnir seg i panna og regjeringsadvokat Stein Erik Jahr Dahl blunker smått frenetisk mens det forklares om cellulosegelen som fremmer veksten av osteoblast (cellene som danner benvev journ.anm)

– Osteoblaster er altså… klumper med bein, sier Dahl litt spørrende og med et lettere perplekst uttrykk.

– Nei, det er det ikke, hvisker noen i publikum.

Det er tekniske og avanserte begreper som diskuteres, og det er åpenbart flere i rettsalen som har problemer med å henge med.

Direkte avskrift

Ingen i salen bestrider likheten mellom Sabertrasekhs artikkelutkast og Ascendias patentsøknad fra 2008. Det er store innholdsmessige likheter og deler ser ut til å være direkte avskrift. Tvisten dreier seg primært om hvorvidt funnet som senere lå til grunn for patentet bygger på arbeid som Sabertrasekh gjorde selvstendig, og hvorvidt det ble gjort en oppfinnelse på laben på Odontologisk institutt overhodet.

Dersom noen av de involverte partene engang hadde vært i tvil om at funnene deres hadde oppfinnerhøyde hadde de vært pliktige å melde fra til Inven2, UiOs eget patentorgan. Det var det derimot ingen som gjorde – verken Sabertrasekhs tidligere veiledere Ståle Petter Lyngstadaas og Janne Reseland eller Sabertrasekh selv undersøkte om funnet kunne være patenterbart, og i følge Reseland og Lyngstadaas var det heller aldri et tema. De hevder Sabertrasekhs forsøk ble utført etter instruks, og at resultatene var forventede og i tråd med resultater som allerede hadde vært kjent lenge. I følge dem var det en kjent sak at benceller vokser i cellulose-geller.

Saksøker for tapt lønn

Sabertrasekh saksøker staten for tapt lønn, mer spesifikt mellomlegget mellom inntekten hun har hatt siden den gang og det hun hadde tjent som seniorforsker, som hun mener hun hadde vært dersom navnet hennes hadde stått på patenten. Hun er for tiden arbeidsledig.

– Jeg kan ikke si på et jobbintervju at det finnes et patent der jeg har gjort alt arbeidet, men Christer Busch står som forfatter, sier hun til retten.

Regjeringsadvokaten bestrider at en slik patent hadde veid tyngre i jobbsøkersammenheng enn doktorgraden Sabertrasekh allerede har. Det blir også stilt spørsmål ved hvorfor saken ikke har kommet opp tidligere. Sabertrasekh oppdaget patentsøknaden på nett i 2010, men gikk ikke til sak før i 2015.

– Det var tydelig at jeg sto overfor noe vanskelig. Jeg alene står overfor et system. Jeg var syk og nedbrutt. Jeg hadde ikke mulighet økonomisk til å gå til sak.

Hun forteller at hun prøvde å få hjelp av Fri rettshjelp, men fikk saken avvist fordi den ble regnet som en patentsak. Det var da hun kontaktet NRK.

– Jeg var sikker i min sak og visste at jeg hadde rett.

Uviss erstatningsum

Hun hevder Ascendia har truet med å reise erstatningssak mot henne dersom hun kontakter patentmyndighetene. Derfor har hun ikke fremmet noen krav direkte overfor Ascendia i Sverige. Hun mer enn antyder at Ascendia bevisst benytter seg av et smutthull i loven.

– Hvorfor har de ikke patentert i Norge? Er det mulig at de er så godt kjent med hullene i loven at de gjør dette fordi de vet at en student ikke har penger eller nettverk til å følge opp?

Ingen fra Ascendia AB ønsker å forklare seg i retten.

– Jeg er en innvandrerkvinne som 22 år gammel har kommet hit, lært språket og gjerne vil være en del av samfunnet og bidra. Men selvfølgelig skjer dette med meg. Jeg blir arbeidsledig. Det er få muligheter jeg har. Lite nettverk og lite økonomiske muligheter.

Sabertrasekh sier hun overlater til sine advokater å regne ut hvor mye Ascendia eventuelt. skylder henne. Hun søker også erstatning for de 131,5 timene hun har brukt til å jobbe med saken i forkant av rettssaken.

– Et kronblad på en blomst

Reseland inntar vitneboksen etter Sabertrasekh. Hun avviser at Sabertrasekhs har jobbet selvstendig med forskningen fra 2006. Hun viser til notater fra møter mellom henne selv og Sabertrasekh og hevder at disse viser at de to diskuterte tredimensjonal vekst av benceller lenge før Sabertrasekhs resultater, og at hun ble veiledet til forsøk med dette som mål fra starten av. Sabertrasekh er uenig i at notatene indikerer dette.

I retten gjentar Reseland det hun sa i Brennpunkt-dokumentaren fra 2014.

– Dette var er kronblad på en blomst. Resultatet var helt forventet og overhodet ikke overraskende på noen måte.

– Hvorfor er det da brukt hundrevis av timer på å få dette patentert i Europa, USA og Japan? innvender advokat Lilleng.

Hun reagerer sterkt på påstanden om at hun skal ha stjået Sabertrasekhs forskning, og kaller det en svært grov påstand.

Ikke overraskende

I kjernen av saken finner vi gelen Histocare – en cellulosebasert gel som laben på odontologisk fakultet hadde fått av Christer Busch i forkant av Sabertrasekhs ansettelse som stipendiat. Et sentralt poeng i forsvaret til UiO er at resultater som ligner på Sabertrasekh sine allerede var kjent med andre cellulose-geler.

– Dette var et allerede kommersialiert produkt som var på markedet – et av mange, sier Lyngstadaas i sin forklaring mandag.

– Hvis et patent skal ha oppfinnerhøyde så må man vise noe som er overraskende. Det er ikke overraskende når det vokser beinceller i én type cellulose-geler at også det vokser i en annen type.

Det blir gjentatte ganger påpekt at Sabertrasekh ikke skrev artikkelen alene – både Janne reseland, Ståle Petter Lyngstadaas og Christer Busch, forfatteren av påpatentsøknaden, sto som medforfattere. Lyngstadaas mener det det ikke var noe med oppfinnerhøyde i denne artikkelen, og da han i slutten av 2006 først ble kontaktet av Ascendia og bedt om å utsette publikasjonen av funnene på grunn av et mulig patent antok han at de hadde tilleggsinformasjon, og at det ikke primært var innholdet i artikkelen som lå til grunn. 2. mai mottok Lyngstadaas en e-post der Patrick Åhlund, daglig leder i Ascendia, skriver at det haster med å søke patent før Sabertrasekh publiserer resultatene på en konferanse i København 6. mai.

– Jeg måtte anta at de enten satt på mer forskning, eller at de var dumme og søkte likevel, for resultatene våre holdt ikke til et patent.

Rettsaken hadde etter planen sin siste dag tirsdag.