De er lei hvite menn som styrer pensum, og ønsker Shakespeare i postkolonial kontekst

Aktivister ved britiske og amerikanske universiteter forsøker å få gjennom endringer i pensum. Ved både Yale og Cambridge har flere studenter undertegnet et brev som krever større mangfold i pensumlitteraturen.

Et åpent brev med tittelen «Dekolonisering av engelskfakultetet» har skapt rasende debatt ved Cambridge University. Studentene som har undertegnet brevet mener tekster skrevet av hvite menn får overdrevent stor plass på pensum. Flere ansatte på universitetet ønsker nå å inkludere flere kvinner og forfattere med minoritetsbakgrunn. Rianna Croxford studerer engelsk litteratur ved Cambridge og mener selv det er på høy tid at flere stemmer blir inkludert i pensum.

– For at Cambridge skal bli mer inkluderende må de gjøre pensum bredere, sier hun. Hennes pensum inneholder kun tre obligatoriske tekster, blant dem Shakespeare’s Cymbeline. Derfor mener Rianna at listen med andre tekster å velge mellom burde være åpen for så mange ulike stemmer som mulig.

– Vi har et obligatorisk åtte ukers fag om Shakespeare. Hvorfor kunne ikke én av disse ukene blitt brukt på å lese Shakespeare i en postkolonial kontekst?

Postkolonialisme er en betegnelse på forhold som angår tidligere kolonier og kolonimakter, og samspillet mellom disse.

Fra arkivet: Lettkledde bilder av studiner skaper feminisme-debatt på Cambridge

Mer mangfold

Rianna tror at kvaliteten på engelskundervisningen vil bli bedret dersom endringene dokumentene foreslår tas til etterfølge.

– Den «dekoloniserte» måten å lese på gjør at man kan utfordre motivet, historien og perspektivet til alt man leser, og man kan spørre seg hvilke stemmer som er stilnet og ignorert, og hvorfor. Hun tror ikke det å fokusere på mangfold vil senke kvaliteten eller endre standarden for hva en god tekst er.

– Akkurat nå er forutsetningene for en «god» tekst at den er skrevet av en hvit mann, siden de historisk har hatt makt til å bestemme pensum, sier Croxford.

Husker du? Oxford kritiseres for sosial aparteid

Dette fremstår rett og slett som tullball

Espen Goffeng, lektor ved institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk

Kritisk tolkning

Også på Yale er studentene misfornøyd med pensum. Totalt 160 studenter har signert et dokument som krevde at Yale inkluderer flere kvinner, fargede eller skeive i engelskpensumet.

De tidligere obligatoriske kursene i Engelsk poesi 1 og 2 er nå blitt frivillige etter press fra aktivistene. Det betyr at studenter kan fullføre en grad i engelsk litteratur uten å lese engelske forfattere som Shakespeare, Milton og Chaucer. De kan nå i stedet velge det nye faget «Readings in Comparative World English Literature» som tolker engelsk litteratur kritisk med hensyn til kolonitiden.

– Mitt kurs er utforskende og mangfoldig. Vi har anerkjent globale litterære kjemper som ikke har vært inkludert på pensum til nå, sier fagansvarlig Stephanie Newell til Yale Daily News. Newell har mottatt mange klager fra meningsmotstandere. Blant annet en hissig far som nekter å sende datteren sin til Yale på grunn av det han kaller for «Sovjet-inspirert kulturelt folkemord». Newell understreker at hun har vært bevisst på ikke å fremme en bestemt agenda med kurset.

Hun drømmer om doktorgrad på Cambridge: Tre unge forteller: derfor er vi sugerbabies

– Tullball

Espen Goffeng, skribent hos Minerva, mener at aktivistene her skyter både utenfor og over målet.

– Engelsk litteraturhistorie består, uansett hvor mye man misliker det, av tekster skrevet av hvite, og stort sett menn. Enhver vil se at det er absurd å desperat lete etter hvite eller sorte stemmer i kinesisk skrifthistorie. Så også i dette tilfellet, sier Goffeng.

Han understreker likevel at han synes det kan være bra å rette fokus

på tekster skrevet av minoriteter og kvinner.

– Men i dette tilfellet fremstår det rett og slett som tullball. Det virker som en påtatt skade når studenter føler seg angrepet fordi man studerer hvite poeter fra et land som historisk har vært fullt av hvite innbyggere. Dette faller inn i en bølge av infantilisering av voksne mennesker, som jo studenter liksom skal være.

Goffeng trekker fram et eksempel på hvorfor han mener slike krav kan føre galt av sted.

Han brukte nettopp Kiplings «The White Man’s Burden» i et seminar om amerikansk utenrikspolitikk. Selv om dette er et sterkt rasistisk dikt forteller det mye om hvordan verden ble oppfattet på slutten av 1800-tallet.

– Dersom slike tekster fjernes av hensyn til studenters ubehag, så fjerner man ikke bare muligheter til å lære historie, men til å lære av historien. Og man fjerner respekten vi skal ha for studenter og studier.