Professor: Studenter bør dope seg

– Jeg har ingen motforestillinger mot doping, man bør ha rett til å kompensere for svakheter. Doping i akademia er uproblematisk, det er ikke snakk om fusk, sier Torbjörn Tännsjö, professor i praktisk filosofi ved Stockholms universitet.

Han er imidlertid klar på at helsen må ivaretas.

– Helsespørsmålene vil alltid være der, og visse medisinske preparater kan være farlige. Men om man kan gjøre det ufarlig helsemessig, så er det uproblematisk, fortsetter han.

Tännsjö kom inn på temaet under radioprogrammet Verdibørsen tidligere denne uken.

Peter Singer: Ikke galt å bruke akademisk doping

Vil endre loven

Om studenter benytter seg av dop for å bedre prestasjonene, begår de i dag lovbrudd. Tännsjö er enig i at det vil være urettferdig for de som følger loven og ikke doper seg.

– Jo visst er det urettferdig, men en måte å løse det problemet på, er jo å avskaffe forbudet. Spørsmålet er om regelverket bør endres, og det mener jeg det bør når midlene ikke er helsefarlige, sier han.

Tännsjö tror at mange studenter vil dope seg i fremtiden.

– Generelt tror jeg «enhancements» kommer til å bli noe alle tar, sier han.

På eksamenskjøret: Stadig flere doper seg

– Juks

I studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014, svarte fem prosent av studentene i Oslo at de har brukt legemidler enten for å øke konsentrasjonsevnen, våkenheten og energinivået, eller for å roe seg ned før eksamener eller presentasjoner.

Alle er imidlertid ikke like enige om at dette er en positiv trend. Førsteamanuensis i praktisk filosofi på Universitetet i Oslo (UiO), Maria Alejandra Mancilla, mener bruk av doping er juks.

– Først og fremst er det urettferdig. Det blir som i sport, der de som doper seg selvfølgelig har et fortrinn. Det er juks, sier hun.

Mancilla tror det vil være vanskelig å stoppe studenter fra å dope seg fremover.

– Jeg tror ikke vi kan forhindre at det skjer, og etter hvert finner man kanskje ut at det beste er å regulere lovverket, sier hun.

Oppfordrer til bruk

Tännsjö på sin side, går så langt som å oppfordre til akademisk doping.

– Ja, det gjør jeg. Den dagen det går å virkelig gjøre det ser jeg frem til. Det må veies opp mot helse og risikoer, der for eksempel LSD kan utvikle psykoser. Det finnes den typen komplikasjoner, men midler kommer til å utvikle seg til å bli uproblematisk å bruke, og da oppfordrer jeg til å bruke dem, sier han.

– Noen studenter bruker ritalin. Er det en type akademisk dop du vil oppfordre til å bruke?

– Flere av mine kolleger, særlig i Oxford, tar ritalin, men jeg er usikker på vitenskapen bak dette. Fungerer det? Finnes det bevis? Eller handler det om placebo? Jeg våger derfor ikke å anbefale preparatet, svarer han.

Mancilla synes ikke noe om Tännsjös oppfordring.

– Jeg vil absolutt ikke oppfordre til å ta dop, sier hun.

Fikk du med deg? LSD inntar lesesalene

Mindre skille

Tännsjö tror dopingen vil gjøre det lettere å heve studenter som presterer svakt enn å skape «supermennesker». Det vil minske skillet mellom de beste og de dårligste.

– Det vil øke den genetiske, biologiske likheten. Det er positivt og øker muligheten til et friere valg av karriere, sier han.

Tännsjö bruker seg selv som eksempel, og sier at dersom han hadde dopet seg i ung alder, kunne han endt opp som noe helt annet enn filosof.

– Jeg er begavet som filosof, men kanskje hadde jeg spilt klarinett i stedet, sier han og legger til at han spiller litt på hobbybasis.