Instituttleder tjente 71 millioner kroner gjennom eget selskap

Prosano AS er kanskje ikke et selskap som lyder kjent for mange, men de siste ti årene har det levert gode resultater. I denne perioden har det hatt en omsetning på 76 millioner kroner, og dét nesten uten utgifter.

Bare de siste to årene er resultatet på over 20 millioner kroner til sammen.

Selskapets eier og eneste ansatt er professor Jan Eirik Ellingsen ved Universitetet i Oslo. Han er leder for institutt for klinisk odontologi og forsker på bioteknologi, det samme forskningsfeltet som selskapet hans spesialiserer seg på.

Ellingsen er en svært anerkjent forsker og bare én av flere ansatte ved odontologisk fakultet med sidegjøremål ved siden av jobben ved UiO.

SiO-direktøren: Tjener 1,7 millioner på din semesteravgift

Henger sammen

En av disse er professor Håvard Jostein Haugen, som driver selskapet Svarthøi Holding AS. Selskapet forvalter eierinteresser i andre virksomheter, og er en av aksjonærene i Corticalis AS og Labrida AS – ytterligere to selskaper som jobber med bioteknologi.

Også Haugen har kompetanse på dette området, i likhet med flere av eierne i disse selskapene. Postdoktor Caspar Wohlfahrt og professor Ståle Petter Lyngstadaas var med å grunnlegge Labrida i 2012.

Sistnevnte er sammen med instituttleder Ellingsen de største aksjonærene i Corticalis AS gjennom sine selskaper.

De andre eierne i Corticalis er selskaper som er helt eller delvis eid av førsteamanuensis Hans Jacob Rønold, Wohlfahrt og Haugen.

Har du lest? Tidligere rektor ved UiO tjente mer enn statsministeren

Millioninntekter

Det er ikke bare Ellingsens selskap som har betydelige inntekter. På de to siste årene har postdoktor Wohlfarts virksomhet Capedel AS hatt en samlet inntekt på ni millioner kroner.

Selskapets virksomhet er tannhelsetjenester, og selv har Wohlfahrt en 48 prosent stilling på avdeling på periodonti ved odontologisk fakultet.

Professor Lyngstadaas sitt Biomedical Consulting AS har de to siste årene omsatt for to millioner kroner.

Unngår kryssende interesser

Tidligere i høst omtalte Universitas at Lyngstadaas, Haugen, Ellingsen og Wohlfahrt i mai fikk tjenestlige tilrettevisninger på grunn av avtaler hvor de, deres egne selskaper, og UiO var involvert. Tilrettevisningene ble gitt på grunnlag av flere forhold knyttet til nettopp Corticalis og Labrida.

Jusprofessor Eivind Smith kalte det for åpenbare brudd på habilitetsreglene. Forskerne svarte at de var uenige i tilrettevisningene.

Dekan ved Odontologisk fakultet, Pål Barkvoll, medgir at det skjedde en glipp i dette tilfellet.

– Vi er veldig obs på at vi ikke har kryssende interesser til vår virksomhet. Det skal ikke skje. Men det hele må være basert på tillit. Når slike situasjoner har oppstått må vi veilede de ansatte i hvordan de skal opptre, at det ikke blandes sammen med UiO sine interesser, sier han.

Barkvoll legger til at han ser det hensiktsmessig at de ansatte vedlikeholder sine praktiske ferdigheter ved siden av arbeidet ved UiO.

Er din foreleser på lista? Dette tjener akademikertoppene

Tatt opp i Brennpunkt-dokumentar

NRK Brennpunkt lagde i 2014 en dokumentar om patentvirksomhet, der aktiviteten til Lyngstadaas, Ellingsen og Haugen ble kartlagt.

NRK skrev at de tre har hatt eierskap og roller i private firmaer som ikke har vært meldt inn til universitetets sidegjøremålsregister.

Professorene mener NRK-dokumentaren inneholdt feilaktige påstander.

– De ble tilbakevist fra UiO og de ansatte, som kunne fremlegge kvitteringer for registreringer i UiOs sidegjøremålsregister. Alle sidegjøremål i eierskap og roller i private firmaer var registrert og godkjent i UiOs sidegjøremålsregister fra det var i funksjon fra 2009, skriver de i en e-post til Universitas.

– Full åpenhet

Forskerne understreker at alle sidegjøremålene deres er innmeldte og registrerte.

– Det er derfor full åpenhet om dette, skriver forskerne i e-posten.

– I våre respektive selskaper inngår også annen næringsvirksomhet som ikke er knyttet til vår odontologiske kompetanse. Dette er blant annet private investeringer og engasjement som ikke har berøringspunkter med UiO. Også dette er meldt inn til sidegjøremålsregisteret og godkjent av UiO, utdyper forskerne i e-posten.

– Vanskelig tema

Riksrevisjonen undersøkte i 2011 vitenskapelige ansattes bierverv. De kom frem til at vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren har et betydelig antall bierverv, noe som kan medføre at arbeid for hovedarbeidsgiver blir skadelidende. Riksrevisjonen savnet også åpenhet rundt bierverv som minsker risikoen for rolle- og habilitetskonflikter.

De færreste universiteter og høgskoler har i dag åpne registre som viser om ansatte har sideverv eller eierinteresser som kan skape slike konflikter. Universitetet i Oslo (UiO) har et register, men det er ikke offentlig tilgjengelig.

– Det er et litt vanskelig tema. Det er verdifullt at folk som jobber på universiteter har kontakt med andre deler av samfunnet, men det er også en del betenkeligheter her, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen til Universitas.

Han peker på faren for at en forsker bruker arbeidstiden på universitetet til kommersielle formål, eller at det skapes forbindelser som truer integriteten i det faglige arbeidet.

– Vi må akseptere og oppmuntre til sidegjøremål, men det må være full åpenhet både om slike bierverv og om annen ekstern finansiering. Det er viktig både for å verne forskerens integritet og for å opprettholde forskningens troverdighet generelt, sier Bernt.

Det er et avgjørende argument for et offentlig register på institusjoner som UiO, ifølge Bernt.

– Det er et alvorlig problem om vi ikke har full åpenhet om slike spørsmål, sier han.

Personaldirektør ved UiO, Irene Sandlie, opplyser at de ønsker å offentliggjøre de ansattes sidegjøremål.

– UiOs systemløsning for offentliggjøring av sidegjøremål er i siste testfase. Deretter vil løsningen blir implementert, sier hun.