Miljøbevegelsen danner bred front mot avtale mellom Statoil og UiO

I 2018 utløper den såkalte «Akademia-avtalen» mellom Statoil og Universitetet i Oslo. Snart skal den reforhandles. Det er miljøorganisasjonene svært kritiske til.

– Greenpeace har forståelse for at næringslivet ønsker forskning og utvikling, men når vi kjenner til alle klimautfordringene vi står overfor, så mener vi helt klart det er problematisk at Statoil finansierer petroleumsforskning ved universiteter, sier Halvard Haga Raavand, politisk rådgiver i Greenpeace Norge.

UiO investerte i miljøverstinger: Det er oppsiktsvekkende

Avtalen ble signert av daværende rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, i 2013. Den innebærer at Statoil gir universitetet økonomisk støtte til blant annet forskning.

Formålet: «Stimulere grunnforskning og utdanning innenfor strategisk viktige fag- og kompetanseområder både for UiO og Statoil.»

...men så: UiO trekker seg ut av miljøverstinger

– Problematisk

Avtalen sier at Statoil bevilger inntil 7 millioner kroner per år i fem år, og utgår derfor ved utgangen av 2018. Universitetet har vært tydelige på at de gjerne vil få på plass en ny avtale når den tid kommer.

– Vi er selvfølgelig interesserte i en ny avtale etter at denne har gått ut. Det er viktig for UiO å samarbeide med norsk næringsliv, og det er Statoil en del av, sier Morten Dæhlen, dekan ved det matematisk- naturvitenskapelige fakultet ved UiO.

Universitas har vært i kontakt med Grønn Liste ved UiO, Greenpeace, Natur og Ungdom og Miljøpartiet De Grønne, som alle er enige i at avtalen er problematisk, og at en eventuell ny avtale må se annerledes ut.

– Vi mener at avtalen må endres kraftig. Om det kommer på plass en ny avtale må den innebære at all forskning finansiert av Statoil skal fokusere på bærekraftig energiutvinning, noe annet er helt hårreisende, sier Julia Weisethaunet, leder for Grønn Liste ved UiO.

Har du lest? Studentparlamentet krever miljørapport på hvert fakultet

Også Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson, og stortingsrepresentant for MDG, er kritisk til avtalen.

– UiO bør ikke ta imot penger fra Statoil med mindre formålet utelukkende er miljø og bærekraft. Norge har et ansvar for å bidra til internasjonale klimamål, så statlige utdanningsinstitusjoner bør ikke brukes til næringsfinansiert forskning som fremmer utvinning av fossil energi, på bekostning av fornybar energi.

Ikke imponerte

Bærekraftige energisystemer er blant forskningsfeltene som har blitt finansiert av Statoil, Greenpeace er likevel ikke imponerte.

– Et kriterie for en fornyelse av akademiaavtalen mellom UiO og Statoil må være at midlene ensidig skal gå til forskning på fornybar energi. Vi tviler på at Statoil kommer til å gå inn i en slik avtale, ettersom de legger opp til at opptil 85 prosent av investeringene deres i 2030 fortsatt skal være i olje og gass. Men for all del, om Statoil finansierer forskning på fornybar energi er det flott, uten at vi tror det er særlig realistisk.

Natur og Ungdom er i utgangspunktet ikke mot et samarbeid mellom UiO og Statoil, men er skeptiske til denne avtalen.

– UiO sier de vil ha en grønn profil, men det er vanskelig å kunne forsvare gjennom disse avtalene. I utgangspunktet burde universitetet kunne ta imot penger fra Statoil, problemet er når økonomiske avtaler går til olje som har konsekvenser for miljø i stedet for forskning på fremtiden, sier Ingrid Skjoldvær, pressekontakt i NU.

Universitas' store miljørangering: Dette er miljøverstingene

– Ikke problematisk

Dekan Morten Dæhlen ser ikke problemet med avtalen.

– Alle områdene vi har fått støtte til å forske på er generiske forskningsområder som UiO har satset på i flere år og vil prioritere også i fremtiden. At Statoil bidrar med midler til forskning på disse områder gjør at vi kan få til mer enn vi ellers ville ha fått til.

Han mener heller ikke at UiO kan stå ansvar for hva Statoil velger å bruke forskningsresultatene til.

– En stor andel av det vi forsker på her på fakultetet kan, i en eller annen form, anvendes av oljebransjen. Den generiske kunnskapen som utvikles gjennom avtalen med Statoil kan også anvendes utenfor oljebransjen, f.eks. i utvikling av løsninger for CO2-lagring og produksjon av fornybare energiressurser.

Dæhlen har tidligere kritisert Statoil for å ikke fokusere nok på fornybar energi, og hevder at dette kommer til å bli fokusert på dersom en ny avtale skal på plass.

– Det blir en helt ny avtale, og jeg kommer til å jobbe hardt for at Statoil skal støtte vår forskning på fornybar energi. Om vi lykkes får tiden vise.