Bobler: Oslos mektigste student, Gabrielle Legrand Gjerdset (i midten til høyre), mingler på et arrangement tilbake i 2013. Foto: arkiv.
Bobler: Oslos mektigste student, Gabrielle Legrand Gjerdset (i midten til høyre), mingler på et arrangement tilbake i 2013. Foto: arkiv.

Dette er SiO-studentenes faktiske makt

Selv om studentene styrer SiO på papiret, er makten deres begrenset, skal vi tro kilder Universitas har snakket med. – Man sitter som styremedlem i SiO for å ivareta SiOs interesser, ikke studentenes.

Universitas' maktkåring, første del: Plass 30-21

Andre del: Plass 20-11

Tredje del: Plass 10-4

Oslos tre mektigste studenter: 3. plass, 2. plass og 1. plass

Gabrielle Legrand Gjerdset er Oslos mektigste student og troner aller øverst på Universitas maktliste. Som styreleder i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) forvalter hun et milliardkonsern som sørger for studentvelferd til 65.000 studenter.

– Hva kan jeg si? Jeg mener i hvert fall at studentene i SiO-styret har enormt stor makt og innflytelse, sier Gjerdset til kåringen.

Hvilken makt studentene i SiO egentlig har er likevel omdiskutert, skal vi tro flere kilder Universitas har snakket med til maktprosjektet.

Privatskolens hevn: Slik var det skjulte maktspillet på studentens toppmøte

Tøff administrasjon

– SiOs hovedstyre er utrolig profesjonelt. Man sitter som styremedlem i SiO for å ivareta SiOs interesser, ikke studentene, forteller en kilde med god kjennskap til hvordan SiO-styret fungerer.

– Om en SIO-kantinene blir påklaget, skal studentrepresentantene ivareta SiOs interesser, ikke studentene fra institusjonen. Interessemotsetningen mellom studentene og administrasjonen var nok betydelig større før, sier kilden, som ikke lenger er tilknyttet SiO.

Vedkommende understreker at dette likevel er riktig og viktig, da SiO-studentene står økonomisk og juridisk ansvarlig for SiOs beslutninger.

– Hvor lett kan en studentrepresentant utfordre administrasjonen i SiO?

– Det tror jeg er vanskelig. Hvis man mener noe politisk som går utover bedriftsmessige og økonomiske hensyn, vil man få mye motstand. Det er generelt lite politikk i styret, mest strategiarbeid.

Knut Oseid kommenterer: Maktens indre sirkler

Konsensusorientert styre

Studentene sitter på flertallet i SiO, og kan dermed avgjøre saker. Styreleder Gjerdset er eneste med dobbeltstemme i Hovedstyret, som gjør at studentene kan overkjøre styret. Det skjer så godt som aldri, skal vi tro våre kilder.

– Styret er svært konsensusorientert. Det stemmes nesten aldri over noen saker, sier SiO-kilden.

Studentrepresentantene møter også en drillet administrasjon. Administrerende direktør Lisbeth Dyrberg har hatt toppstillinger i SiO siden 1989, og kjenner konsernet ut og inn. Knapt noe lekkes ut og SiO omfattes ikke av offentlighetsloven. Det hindrer innsyn i hva studentenes semesteravgift går til.

– Administrasjonen har mye makt, men alt i alt har styret mest de skulle ha sagt. Hovedstyret driver langsiktig og kontrollerende styrearbeid, mens administrasjonen utøver oppgavene styret har gitt dem, sier SiO-kilden og understreker at Gjerdset er Oslos klart mektigste student.

– Uten tvil.

– Fanges av systemet

SiO har de siste årene blitt fersket i en rekke svakheter, hva gjelder elendig kantinemat, tvangsflytting av studenter i eksamenstiden og hemmelighold av overskudd – for å nevne noe.

Selv om SiO har en åpenhetspolicy, har de nektet å følge offentlighetsloven. Det skaper desto mer usikkerhet knyttet til hvorvidt SiO er studentstyrt. Ifølge tidligere Stine Winger Minde, som var leder av Velferdstinget (VT) i 2008, har dette vært en kjent problemstilling lenge.

– Litt av problemet med hovedstyret er at forholdsvis unge mennesker velges inn i tunge verv, og da kreves det nok mye veiledning. Det kan være en hårfin grense mellom det å bli veiledet og det å bli styrt, sier Minde.

Nektet mer offentlighet

Tidligere VT-leder Minde husker godt den opprivende diskusjonen om hvorvidt SiO skulle følge offentlighetsloven for å praktisere mer åpenhet, som Velferdstinget krevde. SiO-studentene valgte å lytte til administrasjonen og avviste studentene i Velferdstinget.

– Om hovedstyrestudentene ikke kan stå inne for vedtakene Velferdstinget treffer, synes jeg man bør vurdere å trekke seg. Ellers må Velferdstinget bli flinkere til å bruke makten de har til å vrake dem og sette inn nye folk, sier Minde.

Gjerdset og studentstyremedlemmene i SiO sitter på Velferdstingets nåde.

– Det virker som om mange fort fanges av systemet og glemmer litt hvem som har valgt dem, sier Minde.

Roser konsensuskulturen

Styreleder Gjerdset fnyser av kritikken og sier at SiO skal levere velferd til studentene. Hun roser konsensuskulturen i SiO-styret og opplever også at administrasjonen lytter, selv når studentene går imot administrasjonens forslag.

– Men det er ikke noe poeng i seg selv å gjøre det, sier hun og legger til:

– SiO har holdt på siden 1939, og hvis vi skal fortsette fram til 2039 er det viktig med en forretningsmodell som går rundt. Det er store verdier i bedriften, det ville vært uansvarlig å ikke forvalte dem på best mulig måte, sier Gjerdset.

– Stemmer det at du jobber først for SIO, deretter studentene?

– På ingen måte. SiOs formål er jo å levere best mulig velferd til studentene. SiOs beste er studentenes beste.