Rektoratet ved UiO står opp for humaniora og går hardt ut mot NHO

Bare fire prosent av medlemsbedriftene i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) etterspør humanister viser NHOs årlige kompetansebarometer. En undersøkelse som får sterk kritikk av rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

– Det er uheldig, dette har vært historien til NHO år etter år. De klarer ikke å få frem at de ikke representerer hele arbeidslivet, slår den nyvalgte rektoren fast.

Bakgrunn: Bedrifter vil ikke ha humanister

Labert for humaniora

Hvert år spør NHO sine medlemsbedrifter om hvilken kompetanse sine medlemsbedrifter har behov for.

51 prosent av bedriftene oppgir at de har behov for håndverksfag. 46 prosent av bedriftene etterspør ingeniør og tekniske fag.

Bare 35 prosent av bedriftene ønsker kompetanse fra samfunns, juridiske, økonomiske – og administrative fag.

– Humanister får jobb

Prorektorkandidat Gro Bjørnerud Mo er enig i at undersøkelsen er dårlig egnet til å vise etterspørselen etter humanistiske fag i næringslivet.

– Denne undersøkelsen treffer et segment av næringslivet hvor humanister ganske enkelt ikke er særlig representert.

Mo trekker frem at kandidatundersøkelsene som har blitt utført av Universitetet i Oslo har viser et annet bilde enn det som kommer frem av NHOs kompetansebarometer.

– Det viktigste for oss er å få frem at humanister får jobb. Vi skal være veldig klare på at kompetanseundersøkelsen bare gjelder et snitt av norsk arbeidsliv.

Slik får du drømmejobben: Men ekspertene er uenige

NHO ønsker forandring

Direktør for politikk i NHO, Svein Oppegaard mener det kan bli gjort flere grep for å øke etterspørselen etter humanister i det private næringslivet.

– Vi mener at flere studenter må få tilbud om studiepoenggivende praksis som del av studiet. Kontakt med bedrifter i studietiden er viktig for å sikre relevans.

På denne måten, mener Oppegaard, kan flere bedrifter få øynene opp for «den kompetansen studenter fra et bredere spekter av studier faktisk besitter»:

– Det blir også stadig viktigere med tverrfaglighet. Vi trenger fortsatt humanister og sosialantropologer, men det er i tillegg en klar fordel om man også har teknologisk kompetanse.

Studentene vil da ha mulighet til å bidra sterkere i den digitale utviklingen, mener han.

– I tillegg må vi ikke glemme at det er mange fag, utover de som tradisjonelt er kalt «humanistiske fag», som har elementer fra humaniora, og som bedriftene etterspør.

Gladsak: Kultur og språkkunnskaper er viktig for bedrifter

Over 5500 bedrifter har svar på hva slags kompetanse de trenger de neste fem årene. Slik svarte det de:

Utfordrer NHO

Stølen trekker frem at næringslivet allerede deltar i utviklingen av studieprogrammer på både det Humanistiske Fakultet og Matematisk-naturvitenskapelig fakultet (Matnat).

– På Matnat har det aktivt vært brukt et arbeidslivsråd under utviklingen av den nye porteføljen av studieprogrammer, forteller han.

Stølen retter derfor en utfordring til NHO.

– Når de sier at de vil ha bedre kontakt mellom arbeidsliv og studentene, hva er det egentlig de tenker på? Dette har de sagt i flere år. Nå er jeg ute etter hva de egentlig mener hva de kan bidra med.

Mo mener at samfunnet i dag har et strekt behov den kompetansen som humaniora besitter, blant annet språkkompetanse og kunne skrive godt.

Både hun og Stølen har et klart budskap til studenter som tar humanistiske fag.

– Humanister får jobb!

Ny rektor på UiO: Vil gjøre studentene fornøyde

NSO vil ha tverrfaglighet.

– Vi mener at det er behov for humanister, slår leder for Norsk studentorganisasjon, Mats Johansen Beldo fast.

Han mener likevel at læringsplanen trenger et økt fokus på hvordan «man bygger tettere sammenheng mellom arbeidsliv og humaniora.»

– NHO trekker frem at humaniora og sosialantropologer med fordel kan øke sin teknologiske kompetanse. Men kan ikke dette gå på bekostning av det humaniora gjør best?

– Fra et studentperspektiv viser studiebarometeret at det studentene ønsker mest, er mer tverrfaglig profilering. Jeg mener det er viktig at de tekniske fagene fordyper seg i humaniora og omvendt.