Skuffet: Ella Gjertsen kommer ikke til å klage igjen.
Skuffet: Ella Gjertsen kommer ikke til å klage igjen.

Karakterkaos på institutt for spesialpedagogikk: Ella gikk fra C til stryk.

Da Ella Gjertsen klagde på eksamenskaraktren gikk hun fra C til stryk. Det er ikke første gang det er karakterrot på instituttet.

– Jeg kommer aldri til å klage på en karakter på UiO igjen. Det er så stor forskjell mellom C og F, at jeg vil ikke ta den sjansen.

Ella Gjertsen gikk siste året på en bachelor i spesialpedagogikk på UiO da hun i desember i fjor fikk C på en eksamen. Hun ba om begrunnelse for karakteren, og valgte deretter å klage. Sjokket var stort da hun mottok ny karakter – en F. Gjertsen forteller at begrunnelsene for karakterene var stikk i strid med hverandre.

– Det er nesten komisk at man kan gå ned så mye på en karakter. Den som ga meg C sa den var teoritung, men den som ga meg F sa helt motsatt. Som student vet jeg ikke lenger hva som er en god eksamen, sier hun. Gjertsen står nå uten bachelorgrad.

– Prosedyrene fulgt

Jon Magne Vestøl, studiedekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, skriver i en e-post at det er forståelig at det oppleves vanskelig med et så stort sprik i vurderingene som det var i dette tilfellet. Likevel understreker han at prosedyrene for klage på karakter ble fulgt.

– Ifølge gjeldende lov er karakteren som gis ved klagesensur, endelig. Det er derfor ikke anledning til å gjøre noen tilleggsvurdering av besvarelsen eller den vurderingen og karaktersettingen som ble foretatt i klagesensuren.

Jeg satt igjen med en følelse at de ikke brydde seg om situasjon

Ella Gjertsen

Ikke første gang

Universitas har flere ganger skrevet om problemer med sensur og karaktergivning ved Institutt for spesialpedagogikk. I 2016 stupte karakterene plutselig fra et kull til et annet, og i februar i år opplevde flere studenter å få identiske begrunnelser.

Gjertsen forteller at det er allment kjent blant studentene at det er krøll med sensur og karaktergivning på instituttet. For eksempel passer de på å minne hverandre på å be om begrunnelse, selv om de ikke har tenkt å klage, nettopp på grunn av situasjonen som oppsto i vinter.

Ifølge studiedekan Vestøl arbeides det aktivt med å styrke sensorveiledning og sensurarbeid ved fakultets enheter. Han skriver at man i løpet av de siste årene har satt i verk tiltak som sensorkurs for nye sensorer, ordning med skyggesensor for nye sensorer, sensormøter og kriterier for sensorveiledning for å kvalitetssikre sensorarbeidet ved Institutt for spesialpedagogikk.

– Hva tenker du om at studentene har så lite tiltro til instituttet når det gjelder sensur?

– For fakultetet og instituttet er det viktig at studentene har tillit til gjeldende vurderingsrutiner og sensurpraksis. Derfor er det som før nevnt satt i gang en rekke tiltak for å kvalitetssikre arbeidet med vurdering og sensur.

Fikk du med deg? Gikk fra B til stryk

– Følelse av maktesløsthet

Gjertsen sier på sin side hun sitter igjen med et svekket inntrykk av UiO, og er skuffet over at en institusjon som utdanner folk i pedagogikk ikke er bedre på nettopp den pedagogiske behandlingen av sine studenter. Hun fraråder også andre fra å klage på karakter.

– Jeg satt igjen med en følelse at de ikke brydde seg om situasjon. Verken om at sensorene vektlegger såpass forskjellig eller om konsekvensene det faktisk kan få for studentene at de vektlegger forskjellig. UiO gjorde ingenting i min situasjon for å kvalitetssikre utførelsen til sensorene. Jeg fikk en sterk følelse av maktløshet og at jeg stod helt alene som student.

Gjertsen må vente til høsten før hun kan få tatt eksamenen på nytt.

– Uklare forventinger

Johan Fredrik Rye, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, mener det umulig å lage et feilfritt karaktersystem.

– Husk at det avlegges flere hundre tusen eksamener hvert semester, og det skulle bare mangle at det ikke en gang i blant blir feil.

– Burde det være en ekstra kvalitetssikring?

– Nei, vi må absolutt ikke innføre en tredje kvalitetssikring. Det er selvsagt forferdelig for den konkrete studenten som opplever dette, men det blir meningsløst om alle som klager, og ikke er fornøyd med klageutfallet, skulle kunne klage på klagen på opprinnelig karakter.

Rye mener det største problemet ikke er enkelttilfeller hvor det skjer feil, men systemsvakheter, som fører til at det på noen emner, programmer eller læresteder gis jevnt over for gode eller svake karakterer. Det er også et problem at det ofte ikke er samstemte oppfatninger om hva de ulike karakterene betyr.

– Hvor god er en C? Her er det viktig at sensorene har felles forståelse av hva som kreves, for eksempel med utgangspunkt i å lage gode sensurbeskrivelser. Det er ofte uklare forventninger til hva som skal læres på et studium, også blant sensorene