Dette må du vite om søksmålet mot Westerdals

Tidligere studenter saksøker Westerdals for 31 millioner kroner. I dag starter rettsaken.

Det har vært mye bråk rundt Westerdals Oslo Act de siste årene. Det hele startet i 2014 da de tre privatskolene Westerdals School of Communication, NITH og NISS fusjonerte.

Høsten 2015 avslørte Dagens Næringsliv at skolens eiere hadde tappet skolen for 100 millioner kroner i forbindelse med fusjonen, til tross for forbud mot utbytte. I tillegg hadde privatskolen fått millioner i statstøtte for utdanninger som ikke var godkjent.Dette kulminerte i at Westerdals i juni tilbakebetalte kunnskapsdepartementet 42 millioner kroner.

Men dette var ikke slutten på visa.

– Stridstema

Det ble etter hvert klart at Westerdals hadde krevd mer skolepenger fra sine studenter enn regelverket tillot i perioden 2002 til 2012. Studenter måtte betale mellom 20 000 og 30 000 kroner for mye i året.

Det er dette som stridstemaet i rettsaken som startet torsdag.

Tidligere studenter krever sin gamle skole for i overkant av 30 millioner kroner. Dette tilsvarer differansen mellom prisen Westerdals hadde lov til å ta og den faktiske prisen studentene betalte.

Dette vil Westerdas-kjendisene bruke penger på: Penger på hytte og bil

I sluttinnlegget, som Universitas har fått innsyn i, argumenterer de tidligere studentene for at skolepengene Westerdals krevde er større enn gjeldene lovverk gir mulighet til. Ifølge privatskoleloven, senere friskoleloven og voksenopplæringsloven har ikke privatskoler lov til å kreve mer enn 25 prosent av tillskuddgrunnlaget, som er fastsatt av departementet.

I tillegg skal ikke tilskuddet fra det offentlige og skolepengene overstige driftskostnadene til en sammenlignbar offentlig skole.

Skolen anerkjenner at det har blitt tatt for mye skolepenger og har tidligere forklart dette med «feiltolkning av regelverket og mangel på grundighet av saker som gjaldt offentlige godkjenninger». Likevel har Westerdals ingen planer om å legge seg flate i Oslo tingrett.

– Foreldet krav

I sluttinnleggene til rettsaken argumenterer skolen at selv om skolepengene oversteg maksgrensene er ikke dette i seg selv nok til tilbakebetaling. Westerdals hevder det ikke er noen lover som underbygger dette kravet, og heller ikke noe rettslig grunnlag. Studentene som gikk på skolen i perioden 2002 til 2012 fikk et studietilbud som sto i stil med pengene de betalte og det ville være urimelig om de fikk gjennomslag. Elevene ved som gikk på skolen inngikk en avtale som ikke kan settes til side.

I tillegg argumenterer Westerdals for eventuelle krav er foreldet.

Det har vært forsøk på inngå forlik, og 750 tidligere studenter har godtatt. Disse har fått 38 000 i snitt ifølge DN.

Fikk du med deg? Høyskolen Kristiania kjøper Westerdals Oslo Act