DNS-striden: I rettens øyne er vi alle barn

DNS-medlem Aurora Sæverud reagerer kraftig på Universitas-journalist Ingrid Ekebergs kommentar om rettssaken mellom Markus Knutsen og Studentersamfundet.

Jeg syns Ingrid Ekebergs rettskommentar i Universitas «Når de voksne rydder opp» (16.8.17) er en triviell sammenligning, som sverter Det norske studentersamfund (DNS) uten særlig hold. Fordi jeg selv er medlem i en av de mange studentforeningene knyttet til Chateau Neuf og DNS (dog ikke aktivt under Knutsens periode som formand), tok jeg meg nær av Ekebergs kommentar. Den framstiller alle involverte parter som kjeklende og kranglevorne – «barn» som fører uviktige krangler foran et rettsorgan, som bruker tid, krefter og rettsmidler på en uberettiget rettsak. I virkelighet er dette en rettsak mellom to parter som hver har mye å bevise. Knutsen står ovenfor et stort økonomisk tap, dersom han taper rettssaken og hans renommé står på spill (tydeligvis hele veien til Spania...).

Les kommentaren Sæverud reagerer på: Når de voksne rydder opp

For DNS er ikke dette en triviell krangel for å sverte Knutsen, men et ønske om å vise overfor Knutsen, student-Norge og resten av verden, at DNS er en organisasjon drevet av voksne studenter, som ønsker at organisasjonen skal lykkes – til glede for alle studenter, i årevis framover. Da tar det seg ikke ut å fuske med penger, selv om det er så lite som 30kr her og 30kr der (eller 38.000kr, som var det faktiske beløpet Knutsen måtte svare for...).

Khrono skriver den 24. august 2016: «Ifølge papirene er det ny daglig leder, Linn Cecilie Andresen, i Det Norske Studentersamfund (DNS) og Chateau Neuf AS, som tiltrådte stillingen 1. august, som har avdekket uregelmessighetene i økonomien. Hun har derfor varslet Desisjonen. Ifølge lovene i Samfundet skal Desisjonen varsles når det foreligger «alvorlige feil av økonomisk art». Om nytiltrådt daglig leder hadde sett gjennom fingrene, kunne konsekvensene blitt desto mer alvorlige, og da med hele DNS som syndebukk. Hvis DNS ønsker å bli anerkjent som en veldrevet, pålitelig organisasjon, kan de ikke se gjennom fingrene når formanden misbruker sin stilling, men heller ta en oppvask. Det syns jeg er ganske voksent gjort.

Bakgrunn: Fem ting du må vite om rettssaken mellom Markus Knutsen og DNS

Jeg syns Ekebergs kommentar viser til et større, samfunnsetisk spørsmål, som ikke hører hjemme i studentpolitikken: ‘Når blir vi voksne?’. Og hvis det å bli voksen er å studere 5 år med jus, før jeg spesialiserer meg ytterligere 2 år for å bli dommer, så er majoriteten av den norske befolkning barn. Og i rettens øyne vil jeg tro vi alle er barn; Trasse treåringer som ennå ikke helt har lært hvor grensa går, og forsøker å krangle oss frem til der vi selv syns grensa skal være. Og dersom Ekeberg virkelig tror at økonomisk løssluppenhet kun tilfaller studenter som ikke kjenner voksenlivets konsekvenser, vil jeg anbefale henne å stikke fingeren i jorda.

Markus Knutsen møtte DNS i retten: – Absurde krav

Det som er voksent er at enkeltpersoner tar opp den kampen som er for et større gode. Det at DNS kan fortsette å driftes, med en bedre organisasjonsstruktur, – kultur og -økonomi, er et større gode for alle studenter. Både for de studentene som vil lære å drifte en organisasjon, og vi studenter som vil fortsette å benytte oss av DNS sine mange tilbud og arrangementer i mange, mange år framover.

Dette gir seg ut for å være en kjedsommelig rettsak, ifølge de stakkars journalistene som er pålagt å dekke forløpet. Det er trist å høre at høsten ikke har vært mer tilfredsstillende for Universitas-journalistene hittil. Bedre lykke neste høst.