Nordkoreanske Grace Jo: – Jeg mistet nesten hele familien min

– Vintrene var ekstremt harde. En vinter gikk jeg og mine søsken ti dager uten fast føde, men vi drakk kaldt vann fra bekken som var like ved der vi bodde. Det var litt sårt tiltrengt vomfyll, sier Grace Jo.

Hun er en av årets talere på Oslo Freedom Forum, en årlig konferanse arrangert av Human Rights Foundation. Den skal promotere menneskerettigheter, og konferansens tema i 2017 er «Defending Democracy».

Jo ble født inn i en, i egne ord, middelklassefamilie i den nordlige delen av Nord-Korea i 1991. Foreldrene hennes jobbet i stålindustrien, men livet som nord-koreansk middelklasse er langt fra den virkeligheten den norske middelklassen lever i.

– Pappa var lojal mot regimet, men da han dro over den kinesiske grensen i 1997 for å hente mat til familien, sa noen i nærmiljøet fra til politiet. Da ble han arrestert, og vi så han aldri igjen.

Jo har vanskeligheter med å holde tårene tilbake når hun forteller historien, og på et tidspunkt blir det for mye. Hun plukker opp et stykke papir, tørker tårene og fortsetter:

– En tid senere fikk vi et brev fra myndighetene om at han hadde dødd i fengsel. Men det viste seg at han under en togtransport hadde blitt hengt opp i en krok etter håndjernene, og torturert til døde. Mor ble også fengslet.

Les også!: Løper for et gjenforent Korea

– Vi sultet i ukesvis

En dag kom moren tilbake fra fengsel i fryktelig tilstand. Hun var også gravid, og i stummende mørke fødte hennes mor en sønn en måned for tidlig. Etter fødselen tok også moren turen over grensa for å hente mat.

– Denne vinteren hadde vi sultet i ukesvis, og gikk til landsbyen for å plukke opp restene fra kornmøllen. Vi var ikke de første som hadde gjort dette, og alt som var igjen var de harde skallene, sier hun.

Disse harde kornskallene blandet Jo og søsknene hennes med ville grønnsaker, og prøvde å gi det til den nyfødte.

– Selv jeg, som et lite barn med tenner, hadde vansker med å spise det. Babyen spiste det, men likevel døde han etter to måneder. Så kom mor tilbake fra Kina med en sekk ris, men det var akkurat for sent, sier hun, tar en lang pause for å holde tårene unna.

– Kanskje det var en god ting at han døde, sånn at han ikke måtte lide mer.

Opphold i USA

Bestemoren døde også kort tid etter, det samme gjorde en annen bror. Da forstod hennes mor at familien måtte flykte fra sulten og den stadige trakasseringen fra politiet. Det var da Grace endte opp i nabolandet i nord. Problemet er bare at Kina ikke anerkjenner nordkoreanske flyktninger, og om de blir oppdaget, blir de sendt tilbake. Da Grace endelig kom seg i sikkerhet i Kina i juli 1998, hadde hun to mislykkede rømningsforsøk bak seg.

– Jeg mistet nesten hele familien min. Mor og min siste gjenlevende søster ble sendt tilbake til Nord-Korea fire ganger, og jeg ble sendt tilbake to ganger. Men i 2008 ble jeg anerkjent som flyktning av FN og fikk opphold i USA.

Vil bli tannlege

I dag bor hun i en liten by utenfor Washington DC. Her er hun visepresident i NKinUSA, som hjelper nordkoreanere å flykte. Hennes store drøm er å bli tannlege, men først må hun ta igjen tapt det tapte.

– Jeg fikk ingen skolegang i Nord-Korea, for det hadde ikke familien min råd til. Nå studerer jeg det jeg må kunne av engelsk, matte og naturfag på en høyskole for å kunne studere videre. Jeg vil ta en master i tannlege, sier hun og legger til:

– Det begås så mange grusomheter i Nord-Korea, men kanskje det var en grunn til at jeg ble født der.