Ikke gifteklar: Bara vil ikke gifte seg med en iransk mann. – Det er vanskelig å finne ærlig mennesker og en gutt som vil være en partner og respektere meg, sier hun.
Ikke gifteklar: Bara vil ikke gifte seg med en iransk mann. – Det er vanskelig å finne ærlig mennesker og en gutt som vil være en partner og respektere meg, sier hun.

Verdens verste hjerneflukt

De smarteste og mest ressurssterke ungdommene vil til vesten, på tross av at økonomien i landet bedres og atomavtalen gir håp om en lysere fremtid.

Sentralt i Teheran finnes et vakkert universitetsområde. Trær og blomster er anlagt i frodige bed langs de brede gatene som skiller steinbygningene fra hverandre. Området minner om et hvilket som helst amerikansk universitetscampus, men bygningene huser i virkeligheten Universitetet i Teheran.

Erfan Majd (32) er tidligere student ved eliteuniversitetet.

– På dette idylliske campuset vokser det drømmer og ambisjoner. Man kan virkelig føle den pulserende og positive energien, sier han.

Mjad forteller at av hans 26 medstudenter på master i ingeniørfag er kun tre gjenværende i Iran. Fem har reist til Frankrike og enda flere til USA. Mjads medstudenter er en del av en dyster statistikk for Iran. Store deler av befolkningens velskolerte individer søker lykken i andre land, gjerne i vestlige land, og bidrar til landets massive hjerneflukt.

– Den viktigste grunnen for å reise ut er min forestilling om fremtiden. Alt blir bare verre og verre, vi ser alt i sort. Ingen kan leve uten håp. Derfor er det vanskelig å bli her slik situasjonen er nå, føler Mjad.

Leste du? Derfor frykter PST iranske studenter

Lave lønninger

Han er frustrert over de lave lønningene man må leve av selv om man har høy utdannelse og en god jobb.

– Lønningen burde dekke utgiftene man har her i livet, som å leie et hus, å reise og å ha en bil. Noen av vennene mine har jobbet i ti år og har fortsatt ikke råd til å ha en bil. De har samme utdanning som meg men bor likevel i et dårlig strøk av byen.

Mjad er pessimistisk med tanke på fremtiden. Likevel er det flere indikasjoner på at landets økonomi kan få en oppsving.

– Den økonomiske veksten er på fire til fem prosent og inflasjonen er mye lavere enn før. Arbeidsledigheten har også falt til under ti prosent, men det er sikkert mye skjult ledighet. Lønnsnivået i et samfunn er avhengig av den økonomiske utviklingen, sier Sverre Lodgaard. Han er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt og har Iran som ekspertområde.

Iran-kjenneren forteller at økonomi har vært President Rouhanis fokus. Det er imidlertid gått mer langsomt enn forventet å se forbedringer etter at atomavtalen ble inngått sommeren 2015. Men selv om folk ikke merker store endringer så er det antakelig mer i vente. Lodgaard mener at det skulle være mindre grunn til å forlate Iran nå enn i tidligere perioder, da han tror det er mer positivt i vente av økonomisk fremgang.

Misnøye med mullaer

Mjad har i flere år arbeidet i oljenæringen. Han forteller at karrieren hans måtte store barrierer av sjefene som er ansatte av den religiøse ledelsen i landet. Myndighetene utnevner en religiøs leder, ofte uten utdanning, men som de stoler på, til å bli lederen av noe vedkommende ikke kan noe om.

– En gammel person med et skjegg kontrollerer de viktigste posisjonene i iransk industri. De kontrollerer alt, og vet ingenting, sier Majd.

Melding hjem: Om zip-off-bukser og iranske neser

Tiltrekkes av vesten

En annen ung iraner som vil komme seg ut av landet er Bara Olfati (26). Hun har allerede fått Schengen-visum og planlegger å flytte til Sverige, hvor hun har familie. Olfati har studert informasjonsteknologi på Azad University i Sanandaj, en by lengre vest i Iran.

Hun deler inntrykket av at mange som er ferdig utdannet flytter ut av landet.

– Hvert år øker antallet, og det er de beste og smarteste studentene som drar. Det er farlig for landet vårt. Vi kommer til å møte et stort problem i fremtiden, men vet ikke hvordan de skal løse det, mener hun.

Ifølge Det Internasjonale Pengefondet er Iran det landet i verden med mest hjerneflukt. Mellom 1990 og 2000 var det hvert år 150.000 mennesker som flyktet fra Iran, ifølge BBC.

– Hjerneflukt er et stort problem for Iran, sier Lodgaard.

Han forklarer videre at det er naturlige årsaker til at iranere søker seg til vesten. Iran er nemlig det eneste landet i Midtøsten hvor grasrota er positivt stemt til amerikansk kultur. Det tror Lodgaard skyldes blant annet arven fra Shah-tiden. Shah-familien, med Muhammed Reza Sjah Pahlavi som konge, hersket fra 1941 til 1979. Shahen var utdannet i Sveits og kjent for et godt forhold til vesten og dets ledere samt en vestlige levesettet.

– Og at de tar inn alskens vestlige TV-stasjoner i Iran, hvor iranerne kan se på vestlig kultur og samfunnsliv. Iransk ungdom er nok tiltrukket av det man kan oppleve i vestlige land. Den øverste lederen i landet er upopulær, særlig blant ungdommen. Han står for en kulturell og politisk tradisjon som ungdommen ikke tiltrekkes av, sier Lodgaard.

På biblioteket til Universitetet i Teheran finnes det et eget rom for historiske tekster. Her finner man de eldste tekstene i iransk historie, noen så gamle som fra 1400-tallet. Tekstene er håndskrevne og dekorert med bladgull, gamle kart og malerier. Bøkene vitner om et land som er en av verdens eldste sivilisasjoner og som har en lang og gammel kunnskapskultur. Lodgaard forteller at iranske studenter selv i dag verdsettes høyt og går for å være dyktige, noe som gir dem innpass i vestlige land. Han legger til at det er nok kun de flinkeste studentene som kommer seg ut, som for eksempel Mjad.

Likevel ser ikke Mjad på landet sitt som noe som lengre styres av kunnskap.

– Jeg vil være rik, men jeg vil bli det på den riktige måten, ikke bare fordi jeg har en kontrakt på å selge eller kjøpe noe, fordi jeg kjenner noen i myndighetene. Jeg vil ha et kunnskapsbasert firma og leve i et kunnskapsbasert land. Her er det ingen som bryr seg om likhet eller kunnskap.