UTRYKNING: En falsk bombe førte til et enormt politioppbud på Blindern. Arkivfoto: Line Hårklau

Vil ha fire måneders fengsel for Blindern-vekteren

Aktor underbygget straffeutmålingen med et mystisk fingeravtrykk som ble funnet på «bomben».

Publisert Sist oppdatert

Dette skjedde:

  • Oktober 2013: skjer det første angivelige angrepet kort tid etter at den nå siktede vekteren begynner å jobbe på Blindern. Han skal ha blitt knivstukket og måtte sy flere sting. Saken blir henlagt.
  • November 2014: skjer det andre angivelige angrepet. To menn skal ha overfalt vekteren med et elektrosjokkvåpen, før de forsøkte å knivstikke ham og kvale ham med et tau. De skal forsøkt å stjele vekterens bil. En dirk sto igjen i låsen, og kniven og tauet lå igjen på åstedet.
  • 02.43: natt til onsdag 5. august får politiet beskjed om at en vekter var skutt av to ukjente gjerningspersoner på Blindern.
  • 06.55: fire timer senere finner politiet det de tror er en bombe i nærheten av fysikkbygget.
  • 10.45: politiets bombegruppe gjør seg klare til å uskadeliggjøre bomben. Den viser seg å være falsk.
  • 12.30: i en pressekonferanse annonserer politiet at Blindern er trygt.

Tirsdag ble straffesaken mot «Blindern-vekteren» avsluttet. Tiltalte skapte nasjonale overskrifter natt til 5. august 2015, da han hevdet å ha blitt skutt ved kjemibygningen på Blindern, og at han fant en bombeliknende gjenstand samme sted. Det ble imidlertid raskt klart at skuddene var selvpåførte og at «bomben» var en paintballrekvisitt han selv hadde lagt igjen.

Mannen har erkjent straffeskyld for våpenbesittelse, falsk forklaring og for å ha iscenesatt en nødsituasjon. Den siste dagen i retten handlet derfor om vekteren kan dømmes etter den gamle straffelovens § 227 om trusler – noe som vil kunne ha stor betydning for straffeutmålingen.

Dette er saken: Bombemysteriet på Blindern

– Enhver har vel kjent følelsen

Forsvarer Trygve Staff forsøkte å overbevise retten om at opptrinnet var et forsøk på å dekke over et uheldig vådeskudd, og ikke en planlagt aksjon. Startpistolen tok han kun med fordi han følte seg utrygg på jobb.

– Han har funnet ammunisjon som passer i startpistolen, og avfyrer skuddene for å sjekke hvordan smellet er. Så går de av. Han er ikke dum og han er ikke gal. Han er glad i jobben, han forsørger en familie. Nå vet han at han kan miste jobben. Enhver har vel kjent den isende følelsen når man gjør noe veldig dumt. Da er man ikke 100 prosent rasjonell.

Det er i en slik sammenheng, sier Staff, at man må forstå handlingen med bomben.

– Han har ved feiltakelse paintball-bomben i bilen, og kaster denne fra seg. Hans hensikt med dette er å lage troverdighet om historien, ikke å sette i stand trusler.

Staff la etter dette ned påstand om fengsel i 45 til 60 dager.

Første dag i retten: Erkjenner straffeskyld: – Jeg beklager

HØY BEREDSKAP: Det ble innført flyforbud over Blindern, det ble tilkalt en bombegruppe på bakken og det svermet med uniformert politi på campus etter at en bombelignende gjenstand ble funnet ved universitetet. Arkivfoto: Line Hårklau

– Ingen panikkhandling

Aktor Kari Kirkhorn hevder på sin side at hele opptrinnet var planlagt på forhånd, at tiltalte hadde ment å iscenesette en trussel, og at 120 dagers fengsel er riktig straffenivå.

– Dette var ingen panikkhandling. Han hadde forberedt denne bomben nøye. Tiltalte brukte hansker da han lagde den. Hvorfor? Hvorfor skulle en paintballrekvisitt være fri for biologiske spor?

Hun var heller ikke imponert av hvordan tiltalte forklarte bakgrunnen for vådeskuddene.

– Man kan ikke feste lit til at han bare fant denne ammunisjonen og ville fyre denne av. Det blir bare alt for tilfeldig.

Hva angår straffeutmålingen, fremhever aktor handlingens alvor.

– Dette er en svært alvorlig sak. Alle politiressurser i Oslo var ute i arbeid denne natten. De jobbet ut i fra at det var et drapsforsøk og en bombetrussel. Så var alt bare oppspinn fra tiltales side. Og han erkjente dette først da han skjønte at det ikke var noe vei tilbake.

Trykk på punktene for mer informasjon

«Bombehjelp» fra IFI

For å underbygge at bombeepisoden var planlagt på forhånd, hadde aktor i går innkalt en ansatt ved institutt for rettsinformatikk på UiO, hvis fingeravtrykk ble funnet på et batteri på bombeetterlikningen. Ifølge dette vitnet, hadde den tiltalte fått hjelp av ham til å koble strøm og batterier i «Sonen» – et åpent verksted på instituttet.

Tiltalte hevdet imidlertid at han fant batteriet på campus ved en tilfeldighet.

– Jeg har aldri sett den mannen i mitt liv. Enten tar han feil, eller så lyver han, kommenterte han til retten.

Den erfarne krimteknikeren som fant den bombeliknende gjenstanden på stedet vitnet tidligere i morges. Han bekreftet at «bomben» så svært troverdig ut.

– Det var militære eksplosiver, batteri, kretskort og mobiltelefon. Det så helt ut som en eksplosiv innretning. Det er den mest naturtro «hoaxen» jeg har vært ute for.

Trebarnsfar

Mannen er født og oppvokst i Litauen, men kom til Norge for 11 år siden. Han er gift og har tre barn. Strafferammen for trusler etter den gamle Straffelovens § 227 er tre års fengsel, mens de øvrige tiltalepunktene har en samlet strafferamme på 1 år og 6 måneders fengsel. I praksis gis det imidlertid vanligvis langt mildere straffer.

Dommen er ventet å falle i slutten av mai.

Powered by Labrador CMS