Store og dyre instrumenter: Dette er en av maskinene som skulle flyttes, men som endte midt opp en flytteflause.
Store og dyre instrumenter: Dette er en av maskinene som skulle flyttes, men som endte midt opp en flytteflause.

Geologisk museum gikk på millionsmell

Flyttingen av noen vitenskapelige instrumenter skulle bare ta et par uker. Det endte opp med å ta ett år, koste en million mer enn planlagt og har frustrert forskerne ved museet.

For et år siden begynte Geologisk museum flyttingen fra W.C. Brøggers hus på Tøyen til Økern. En gruppe forskere skulle bare være uten instrumentene sine i noen uker. Men ett år med uforutsette problemer har gjort at forskergruppen har blitt forhindret i å gjøre jobben sin. Ekstrakostnadene har vært så store at museet har gått på en skikkelig millionsmell.

Ekstremt frustrerende

Instrumentene forskerne er avhengig av er et elektronisk mikroskop og et røntgendiffraktometer. Stipendiat Øyvind Sunde ved Naturhistorisk museum er en av forskerne som i ett år har hatt store problemer med å gjøre jobben sin.

– Det blir som hvis en saksbehandler jobber på et kontor, også skal jeg ta fra deg datamaskinen din i ett år, sier han.

Førsteamanuensis Henrik Friis er også en del av gruppen og har sett verdifull tid gå tapt det siste året.

– Det har vært ekstremt frustrerende. Også fordi det er ingen som lytter hvis du prøver å forklare problemet. Det er ingen dialog og alt låser seg fast.

En million for mye

Seksjonssjef for konservering og forskningsteknikk ved Naturhistorisk museum, Jon Lønnve, understreker at han har forståelse for frustrasjonen. Han forteller at det har vært vanskelig for mange det siste året.

– Det har vært et unntaksår for museet. Alle mann har vært med på å tømme Geologisk museum, så det er ikke bare laboratorievirksomheten som har måttet vente på å komme i gang igjen.

Han mener museet ikke kan klandres.

– Det er mange uheldige omstendigheter. Men man kan ikke si at det er museets feil. Det er ikke sikkert det er riktig adressat å legge skylden på arbeidsgiver for alle problemer, sier Lønnve.

Kunne dra andre steder

Seksjonssjefen peker på at selv om instrumentene forskerne trengte ikke var tilgjengelige, ble de tilbudt å dra andre steder for å bruke instrumenter på universitetets regning. Lettere sagt enn gjort, mener Friis og Sunde.

– Vi har fått tilbud om å få dekket kostnader og bruke instrumenter andre steder, men det er ikke alltid like lett. De som har undervisning kan ikke reise en uke til London mens de har undervisning, sier Friis.

Kostnadene går også opp om arbeidet gjøres et annet sted, ettersom det andre steder må lages flere preparater av mineralprøver fordi muligheten til å selektere de rette prøvene forsvinner, mener Sunde.

– Verdifulle prøver kan gå tapt. Instrumentene våre kan gjøre denne identifikasjonsjobben uten å ødelegge prøvene, sier han.

Vanskelig flytting

Både Sunde og Friis er klare på at de har forståelse for at en så stor flytteprosess er vanskelig.

– Dette er rett og slett en uheldig konsekvens som har druknet litt i alt det andre slik jeg ser det.

Det er ikke enkelt for et fåtalls mennesker å holde styr på, sier Sunde.

Friis mener mer enn bare den lokale ledelsen er ansvarlig, og peker heller på hele universitetsstrukturen, og mener at hele prosessen burde revurderes.

Lønnve er derimot uenig. Han sier at det har vært en dialog mellom brukerne og at de ansatte har vært med i beslutninger om virksomheten siden 2013.

– Hverken planlegging eller gjennomføring hadde vært mulig uten brukernes deltagelse. Utgangspunktet for Friis’ frustrasjon ligger i den lange tiden det har tatt for å få laboratoriet, som han benytter seg av til sin forskning, tilbake i drift. Det er selvfølgelig beklagelig, men å legge skylden på universitetsstrukturen er å gå litt langt.