IKKE FLITTIG-LISE: Svein Roger Selle fra Geelmuyden Kiese forklarer at de ønsker ikke studenter som kun har jaget karakter. Foto: Mari Luise Deike
IKKE FLITTIG-LISE: Svein Roger Selle fra Geelmuyden Kiese forklarer at de ønsker ikke studenter som kun har jaget karakter. Foto: Mari Luise Deike

Arbeidsgivere, NHO og eksperter er uenige om hva som kreves for å få kremjobben

Svein Roger Selle i Geelmuyden Kiese mener såkalte «ubåtstudenter» er en uting. – Vi vil ikke ha studenter som kun har jaktet karakterer i studietiden, sier han.

Når kalenderen skrider mot mai, fylles lesesalene opp av nervøse og lærelystne studenter. Men er det disse arbeidslivet vil ha?

– Vi vil ikke ha jobbsøkere som kun har møtt opp på lesesalen tidlig på morgenen med termokopp, der han har laget sitt eget lille tempel for lesing, for så å dra hjem når det blir mørkt.

Svein Roger Selle er partner og viseadministrerende direktør i Geelmuyden Kiese Gruppen (GK), et av Norges ledende PR- og kommunikasjonsbyråer. Han var nylig på debatt på Norges Handelshøyskole (NHH) og ble skremt av studentenes tilnærming til studiene.

«Studentene fortalte om en hverdag der det meste handler om anerkjennelse, og at man får anerkjennelsen gjennom flest timer på lesesalen og A i karakter», skriver han i et blogginnlegg på GK sine nettsider.

Undersøkelse viser: Arbeidsgivere bryr seg lite om gode karakterer

Gjør andre ting!

Han uttrykker nå bekymring for det han kaller «ubåtstudenter», som dykker ned på lesesalen klokka åtte og ikke kommer opp igjen før sent på kveld. Les mindre, og gjør andre ting, er hans klare råd.

– Vi vil ikke ha studenter som kun har jaktet karakterer i studietiden. Vi i Geelmuyden Kiese vil ha de som har engasjert seg og gjør andre ting. Vi er ikke opptatt av karakterer i seg selv, men bruker det som et uttrykk for evnen til å lære. Flittig-Lise er ikke interessant, sier han.

Karakterer er ikke viktigst

Og han er ikke alene. I en NIFU-rapport presentert i desember slås det fast at to tredjedeler av arbeidsgivere ikke rangerer gode karakterer blant de fire viktigste kriteriene når de ansetter nye medarbeidere.

– Det er først når det blir knappere med jobber at karakterene er utslagsgivende. De kommer litt lenger ned på prioriteringslista, sa Ingvild Reymert til Universitas da rapporten ble presentert.

Selle er på langt vei enig med den overveldende majoriteten av arbeidsgivere.

– Det viktigste er kreativitet, samarbeidsevne og selvsagt arbeidskapasitet. Noen ganger ansetter vi «wildcards», og det er ofte de som gjør den beste jobben, sier han, men presiserer ettertrykkelig:

– Vi er ikke ute etter at folk skal gi blaffen i skolen.

Kreativt harakiri

En som uttrykker både bekymring og forståelse for «ubåtstudenter» er Nina Witoszek, skribent og forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø ved UiO.

– Det er en kompetitiv, globalisert verden med større konkurranse om stadig færre jobber. Jeg har forståelse for at studentene jobber hardere for gode karakterer, sier hun.

Studiebarometeret: «Late» studenter får best karakterer

– Hva har dette å si for næringslivet?

– På den ene siden får vi pragmatiske studenter som er orientert mot fremtidige jobber, og som ikke sitter i sitt eget elfenbenstårn og produserer tanker som er fullstendig ubrukelig for næringslivet eller politikken, sier hun.

Men saken har også en annen side, «den mørke siden av månen», som Witoszek kaller det. Hun tror studentenes vegring mot risiko også hemmer kreativiteten, noe næringslivet og samfunnet trenger mer og mer av.

– Det å tenke kreativt og innovativt innebærer risiko. Det er en større sjanse for å falle som Ikaros fra himmelen ned til jorda. Et slags kreativt harakiri, sier hun.

Vil ha «Flittig-Lise»

Men hva sier så næringslivet? Er de flinkeste studentene også mest ettertraktet? Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sier at tilbakemeldingene fra deres bedrifter er at karakterer er viktig, ikke minst for å velge ut hvilke nyutdannede som inviteres til intervju.

– Er «Flittig-Lise» interessant?

– Det er hun så absolutt. Men det er også viktig at hun har fått noe praktisk erfaring i løpet av studiet, for eksempel gjennom studiepoenggivende praksisemner, sier Are Turmo, kompetansedirektør i NHO, og understreker samtidig at vekting av karaktersnitt avhenger av typen jobb.

Må ha A i snitt

Arild Strømmen, seniorkommunikasjonsrådgiver i Justis- og berdeskapsdepartementet (JD), kommer med sårt tiltrengte nyheter for de hardest arbeidende jusstudentene. På generelt grunnlag anser de karakterer som viktig i ansettelsesprosesser, og har en ganske annen tilnærming til dette enn GK:

– I stillinger for nyutdannede er karakterer viktigst, spesielt for jurister. Departementet tilsetter nyutdannede årlig, sier han.

I tillegg er det spesielt skjerpede krav for å bli ansatt i den ettertraktede Lovavdelingen.

– Da må man ha fullført masterstudiet i rettsvitenskap med en klar overvekt av A.

Kreativitet er en ulempe

Filip Skogstad, daglig leder i Lederhagen, har lang erfaring med rekruttering av både nyansatte og ledere i næringslivet. Han mener karakterene dine kan være med å si hvem du er som person og hva du kan bli flink på.

– Man snakker ofte om karaktersnitt, og gode snittkarakterer kan si mye. Vi er opptatt av å se hvilke fag du interesserer deg for og hvor motivasjonen ligger. Men alle fagene man har hatt teller ikke like mye, enkeltkarakterer har mye mer å si enn folk tror, sier han.

Videre sier han at personlig egnethet har vel så mye å si for en eventuell ansettelse.

– Karakterer er viktig, og kan ofte gjenspeile kandidatens personlige egnethet. Men uttrykk som «kreativitet» og «samarbeidsevne» er egentlig floskler. Nyansatte blir ofte satt til å gjøre en selvstendig og spesifikk jobb, og da er ofte en kreativ og utpreget sosial personlighet en ulempe, sier han og legger til:

– Det er helheten som betyr noe.

Kommentar: - Drit i eksamen

Får jobb uten toppkarakterer

Selle i Geelmuyden Kiese mener det er et enormt karakterpress på dagens studenter. Dette kommer heller ikke næringslivet til gode, hevder han.

– Jeg har lyst til å skape et kreativitets- og kunnskapspress. Tvinge studentene til å engasjere seg og starte egne ting. Det er sånne folk vi vil ha.

– Hvordan fikk du jobben i Geelmuyden Kiese?

– Jeg fikk jobben fordi jeg var sponsoransvarlig i Uken i Bergen. Hun jeg var på intervju med syntes jeg hadde gjort en god jobb der, sier han, før han røper den store hemmeligheten:

– Jeg møtte opp i en blå blazer, kakibukser og med vannkjemmet hår. Det likte hun godt.

– Får man jobb i GK uten toppkarakterer?

– Selvsagt, sier Svein Roger Selle.