Slik svarer jussen på tapas-kritikken

Forrige uke fikk de store advokatfirmaene hard medfart Universitas-kommentator Vebjørn Wold. Nå slår både studenter, dekanen og advokatfirmaene tilbake.

– Jeg lar meg kjøpe. Jeg tiltrekkes av penger, sier Daniel Syverstadlien.

Han sitter rundt et bord i kantina på Domus Nova med tre andre førsteårsstudenter. To av dem drikker vann fra Wikborg Rein-flasker, som de fikk utdelt i fadderuka.

– Jeg har spist digg tapas hos Wiersholm, men jeg dro dit for maten, sier hans medstudent Kristoffer Madsen Andersen mens de andre nikker anerkjennende og trekker på smilebåndet.

Det er nettopp dette Vebjørn Wold, Universitas-journalist og jusstudent ved Universitetet i Oslo, reagerte på i forrige ukes nyhetskommentar. Han mener pengesterke advokatkontorer setter dagsorden på Det juridiske fakultet og at man utdanner «smakløse tapasjurister».

Bakgrunn: Smakløse tapasjurister

Førsteårsstudentene er både enig og uenig i dette.

– Man må selv ta initiativ om man vil ha informasjon fra offentlige organer. De private advokatfirmaene er mer , sier Andersen.

– Men jeg tror ikke jusstudentene nødvendigvis faller for «se på oss, vi har fancy tapas», sier en annen og tar en slurk vann fra Wikborg Rein-flasken.

Forpliktet til samarbeid

– Jeg skulle virkelig ønsket at offentlig forvaltning var mer til stede på fagdager på fakultetet, sier Dag Michalsen, dekan ved Det juridiske fakultet.

– Samtidig må man huske at de store advokatkontorene er viktige aktører i samfunnet vårt. Vi er forpliktet til å samarbeide med næringslivet, for rundt 40 prosent av kandidatene våre begynner å arbeide i de store advokatfirmaene, sier Michalsen.

Vi serverer ikke tapas, men wraps og kaffe fra kantina

Sven Iver Steen, managing partner i Arntzen de Besche

Han legger til at en mulig forklaring på tilstedeværelsen til selskaper som Wiersholm og Wikborg Rein er at de har mye bedre økonomi enn andre.

– Det er tross alt milliardbedrifter.

Dekanen er ikke enig i oppfatningen om at dagsorden på studiet settes av de store advokatfirmaene.

– Rettsstudiet er delt opp veldig likt mellom privatrett og offentlig rett. For å være en god jurist må du være like god i begge deler. Hva folk velger å gjøre etter studiet får være opp til dem, sier han, men legger til at mange av de skarpeste studentene får jobb på Stortinget og hos Regjeringsadvokaten.

Hard konkurranse

En av bedriftene som eksponerer seg mest for studentene er advokatfirmaet Arntzen de Besche. Kari Hanssen, ansatt i HR-avdelingen, og Sven Iver Steen, Managing Partner, mener dette er et gode for studentene.

– Gjennom traineeordningen gir vi studentene et realistisk bilde av arbeidshverdagen hos oss, blir bedre kjent med dem og får samtidig et godt vurderingsgrunnlag for eventuell fremtidig ansettelse. Det er vinn-vinn for begge parter, sier Steen.

De er godt kjent med kritikken som blir rettet mot blant annet dem i forrige ukes kommentar, men kjenner seg ikke helt igjen.

– Vi serverer ikke tapas, men wraps og kaffe fra kantina, sier de.

– Men dette er da ikke veldedighetsarbeid?

– Vi ønsker selvsagt å tiltrekke oss de beste studentene og er ikke bare i konkurranse med andre advokatselskaper, men også selskaper som DnB, Statoil og Telenor.

En viktig del av Arntzen de Besches studentrettede virksomhet er å arrangere seminarer og forelesninger.

– Vi arbeider kontinuerlig for å øke den faglige kvaliteten på våre arrangementer. Vår erfaring er at studentene er meget reflekterte og søker seg til de advokatfirmaene som har et høyt faglig fokus – og at de slettes ikke kan kjøpes for tapas og mikrobrygg.

Vil ikke kommentere

Ølglassene på Frokostkjelleren, jusstudentenes egen pub, prydes ikke av logoen til Ringnes eller Frydenlund, men Wiersholm. Christine Liæker Lindberg, markedsdirektør i advokatfirmaet, ønsker ikke gå inn i noen debatt om deres rolle på jussen i Oslo.

– Vi kjenner oss ikke helt igjen i kritikken. Vi har et godt samarbeid med universitetet på flere områder. Vi har ikke fått noen negative tilbakemeldinger på dette tidligere, og vi vil ikke utover dette uttale oss i saken.

– Hvorfor det?

– Det kan misforstås og vris på.