Skjeggpolitikk: Hans Christian «HC» Paulsen skapte oppstuss da han fjernet det karakteristiske røde skjegget i fjor. Nå er skjegget tilbake, men han innrømmer at det må fjernes hver gang han besøker sine besteforeldre på Sør-Vestlandet.
Skjeggpolitikk: Hans Christian «HC» Paulsen skapte oppstuss da han fjernet det karakteristiske røde skjegget i fjor. Nå er skjegget tilbake, men han innrømmer at det må fjernes hver gang han besøker sine besteforeldre på Sør-Vestlandet.

Hans Christian Paulsen vil bli Norges mektigste student

Lederen for Studentparlamentet ved UiO melder seg nå inn i kampen om Norges tyngste studentverv.

– Hvem jeg er? En Stavangergutt som alltid er engasjert og som putter nesen sin alt, men som aldri har vært i elevrådet.

Hans Christian Paulsen, eller «HC» som han blir kalt på blant venner, ønsker nå å bli leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Med i overkant av 230 000 studenter i ryggen har NSO som mål å være den ledende premissleverandøren i alle utdanningsspørsmål, og er Student-Norges viktigste organisasjon. Da Universitas, for et halvt år siden, spurte Paulsen om han kunne tenke seg ledervervet, var svaret kontant «nei». Nå har han snudd på flisa.

– Jeg hadde egentlig tenkt å gi meg etter å ha vært leder for studentparlamentet. Men så fikk jeg så sinnssykt lyst til å fortsette det politiske arbeidet for studentene. Går det ikke, så går det ikke, sier han muntert.

Blindernskadet

Selv karakteriserer Paulsen seg som «den plagsomme gutten fra videregående som alltid skulle svare på alle spørsmål». Han er politisk korrekt, og har kun hatt én jobb utenom studentpolitiske verv.

– Jeg arbeidet i en klesbutikk på Manglerudsenteret en gang i tiden. Det er nok den jobben jeg har lært mest av. Du aner ikke hvor nyttig det er å kunne selge inn en sak på 40 sekunder til en ukjent person.

CV-en hans kan karakteriseres som en stige. Retningsbestemt har han klatret fra å være studentleder for SV-fakultet, nestleder i Studentparlamentet og leder for Liberal liste til å bli parlamentsleder. 25-åringen har ikke satt sine føtter utenfor Blindern på flere år, og det synes.

– Jeg er jo blitt miljøskadet av å gå på Blindern. Mange på Blindern er langt til venstre, mens jeg er egentlig mer liberal og i sentrum av politikken.

– Hvilke saker vil være viktigst for deg som mulig ny NSO-leder?

– For meg er gratisprinsippet det viktigste, og det må forsvares i årene som kommer når det er snakk om å innføre skolepenger for internasjonale studenter.

Det er også viktig å la studenter få gå med niqab på studiestedene. De to sakene føyer seg jo litt inn i den populistiske bølgen som skyller over verden og Norge. Jeg er en kandidat som er politisk av natur og produserer mye politikk. Den viktigste oppgaven til NSO er å gjøre studentene synlige. Sinnsykt synlige.

En «fighter»

Paulsen stikker ikke under stol at det blir en tøff kamp. Det er to andre lederkandidater som har stilt seg i ringen. Mats Johansen Beldo (23) fra Norges arktiske universitet og Pål Adrian Ryen (28) fra NMBU. Begge de to andre kandidatene har en master, likevel mener «HC» at han har et fortrinn.

– De to andre snakker mye om hvordan de skal utvikle NSO som organisasjon. Jeg snakker om politikk, og hvordan NSO skal mobilisere studentene i politiske saker. Det er ikke nødvendigvis egen organisasjon NSO burde fokusere på, men å påvirke politikerne. Det er de som bestemmer om hvor mye studiestøtte vi får og hvor mange studentboliger som blir bygget.

Landsmøtet til NSO vil bli avholdt i slutten av mars, denne gangen i Tønsberg. Tilgang på en gratis softismaskin skal visstnok være hovedårsaken til at møtet nå flyttes fra Lillestrøm. I tillegg til å være en softisglad mann, så er også Paulsen en «fighter». Han er opptatt av å få det som han vil, og gir seg ikke.

Dårlig kost

Hans Christian Paulsen har ofte et lurt smil om munnen, og setter pris på en god diskusjon. Om han først blir sint så nøytraliserer han det med å gå en luftetur med hunden. Akkurat nå er hunden godt plassert inne på hans eget lederkontor. Sammen med flere utklipp fra Universitas-saker han har uttalt seg i. Noe det ikke er få av.

– Kan du nevne tre negative trekk ved deg selv?

– Jeg er litt distré, og jeg burde kanskje lære meg å bøye av hvis jeg ikke får det som jeg vil. Hm…

Paulsen blir stille. Han blir sittende å myse ut mot solen på den vårlige balkongen til Villa Eika. Han klør seg litt i det røde skjegget, mens sekundene tikker.

– Jeg her sykt glad i søtsaker. Kommer ikke på noe bedre enn det, sier han og legger til:

– Jeg var ikke forberedt på at dette skulle bli et jobbintervju.