På labben: Ingeniørstudenten Hamideh på labben ved siden av kontoret hennes. Maskinen blir brukt til å smelte materialer opp til 2000 grader. PST frykter spionasje fra Iranske studenter i Norge.
På labben: Ingeniørstudenten Hamideh på labben ved siden av kontoret hennes. Maskinen blir brukt til å smelte materialer opp til 2000 grader. PST frykter spionasje fra Iranske studenter i Norge.

Dette er studentene PST frykter

Selv om verdenssamfunnet har lettet sanksjonene mot Iran, frykter PST at studenter som Hamideh Kaffash (32) og Babak Khalagi (37) spionerer på Norge.

Siden 2006 har FN ført sanksjonspolitikk mot Iran, blant annet for å hindre at Iran skaffer seg atomvåpen. Sanksjonene ble lettet etter den historiske atomavtalen i januar 2016, men Norge er et av få land som fortsatt gjennomfører denne politikken også i akademia.

Det er med andre ord fortsatt svært vanskelig å være iransk ingeniørstudent i Norge.

Senest i 2015 ble to PhD-studenter utvist fra Norge, da risikoen ble vurdert som stor for at de skulle bruke kunnskapen de tilegnet seg ved NTNU til Irans kjernefysiske våpenprogram.

Radikale studenter: Føler seg stemplet som venstreekstremister av PST

Iran vil stjele kunnskap

I PSTs ferske trusselvurdering for 2017 skriver de blant annet at Iran «ser stor verdi i å rekruttere eller plassere studenter og forskere i norske utdannings- og forskningsinstitusjoner.»

– Iranske myndigheter har tidligere uttalt at de ønsker å dra til Vesten for å tilegne den kunnskapen som skal til. Norge er et høyteknologisk land med mye spesialkompetanse som lager avanserte tekniske komponenter, sier seniorrådgiver Martin Berntsen i PST.

Han bekrefter at PST frykter kunnskapslekkasje til Iran som kan brukes til å utvikle kjernefysiske våpen.

– Vi jobber stadig med trusselbildet knyttet til lekking av informasjon som kan brukes til å utvikle atomvåpen, sier Berntsen.

– PST er Gud

En av de to iranske PhD-studentene som ble utvist er Hamideh Kaffash (32). Hun forteller om en tid der hun følte seg utfryst og forhåndsdømt både av norske myndigheter og medstudenter.

– Jeg måtte bevise min uskyld. Mange nordmenn var overbevist om at jeg var skyldig. De anser PST som Gud, og at det var noe galt med meg. De var helt sikre, sier den 32 år gamle doktorgradsstudenten.

Kaffash føler at hun ble diskriminert utelukkende på bakgrunn av sin nasjonalitet.

– PST har vist at de gjør feil gang på gang. Mitt område har ingenting med utviklingen av masseødeleggelsesvåpen å gjøre. De tok to år av min dyrebare tid, fullstendig uten grunn, sier hun.

Etter å ha fått avslag på anken i Oslo tingrett, forberedte Kaffash seg på en ny runde i rettssystemet. PST trakk imidlertid sin beslutning tilbake før saken kom opp i lagmannsretten. Den gang begrunnet de sin helomvending med at sanksjonene mot Iran var blitt endret.

PST sin behandling av iranske studenter har satt en tydelig støkk i Kaffash. På spørsmål om hva hun skal gjøre når hun blir ferdig med doktorgraden, er hun klinkende klar.

– Jeg liker å undervise. Jeg vil tilbake til mitt hjemland, eller i alle fall et land der jeg ikke må bekymre meg over å få et plutselig og idiotisk utkastelsesbrev.

Les mer: Muslimske «Amir» er homofil, men vil gifte seg med en kvinne

– Kan fremme ekstremisme

Babak Khalagi (37) leder den iranske studentorganisasjonen i Trondheim og skriver en doktorgrad i materialteknikk. Han har også vært i kontakt med norske sikkerhetsmyndigheter.

– PST tok aldri direkte kontakt med meg. Jeg fikk midlertidig oppholdstillatelse, før UDI trakk den tilbake etter anbefalinger fra PST, sier Khalagi.

Han minnes tiden i 2015 som vanskelig for hele det iranske studentfellesskapet og at mange var bekymret for sin studiefremtid. Måten de håndterte situasjonen i 2014 og 2015 var urettferdig, mener han.

– Etter å ha lest trusselvurderingen, håper jeg PST vet hva de gjør og at de gjennomfører eventuelle tiltak effektivt og presist. Sanksjoner burde ikke ramme enkeltpersoner, men heller det iranske regimet. Feilslåtte tiltak kan fremme ekstremisme, og som en person fra Midtøsten vet jeg at det er det verste som kan skje, sier 37-åringen.

– Kreves økt årvåkenhet

Selv om mange sanksjoner mot Iran er opphevet består fortsatt en del spesifikke sanksjoner og tiltak mot Iran, som i følge PST begrunnes i «Irans fortsatte utvikling og testing av langtrekkende missiler.»

– Iranske studenter på utsatte studier er fortsatt en problemstilling, men det er meg bekjent ingen saker som er oppe nå. Det kreves fremdeles økt årvåkenhet og grundige vurderinger av iranske søkere til studier på høyere nivå innenfor en del sensitive fagområder, sier Martin Berntsen i PST.

I 2011 innrømte PST at de ikke hadde kontroll over iranske studenter ved tekniske fag som tok høyere grader. Siden den gang har sikkerhetstjenesten gått systematisk til verks.

– Vi har drevet mye forebyggende arbeid. De ulike utdanningsinstitusjonene har også et selvstendig ansvar for å se på bakgrunnen til studentene de tar inn på sine program, forklarer seniorrådgiveren til Universitas. Utover dette vil ikke PST utdype noe om metoder eller fokus.