Panelet: Pål Lauritzen, Hilde Henriksen Waage, Geir Lundestad og Elin Ørjasæter
Panelet: Pål Lauritzen, Hilde Henriksen Waage, Geir Lundestad og Elin Ørjasæter

Fire foreleseres ærlige mening om dagens studenter

Pål Lauritzen, Hilde Henriksen Waage, Geir Lundestad og Elin Ørjasæter har delte meninger om dagens studenter.

– Studenter er utvilsomt late

Jobber for lite: Studenter jobber altfor lite, mener Geir Lundestad. Foto: Hanna Hjardar
Jobber for lite: Studenter jobber altfor lite, mener Geir Lundestad. Foto: Hanna Hjardar

Tidligere foreleser i historie, direktør for Det norske Nobelinstitutt og professor emeritus Geir Lundestad (71) har overvært eksamener i over 40 år. Hans konklusjon om dagens studenter er klokkeklar:

– De jobber altfor lite, begynner Lundestad.

Han tror det delvis kommer av at flere nå må jobbe ved siden av studiene og at mange har flere jern i ilden.

Les om funnene i underviserundersøkelsen: Forelesere er misfornøyde med egne studenter

– Men så er de også utvilsomt late. Jeg skal ikke si hvordan det var på vår tid, men vi brukte jo tiden til å forfølge ambisjonene våre. Det var en fest å være student! Lærebøkene og foreleserne var så gode, å få lov til å lese dem var et privilegium, forteller Lundestad.

Han mener at det i dag jobbes betydelig mindre med pensum og at innsatsen generelt har tapt seg.

– Noen generasjoner tilbake var det mer begrenset hvem som studerte. Masseuniversitetene kom veldig sent til Norge. Det er fortsatt mange flinke studenter nå også, selvsagt, men det sier seg selv at med flere studenter, så synker nivået, sier han og legger til:

– Mitt inntrykk er at andelen flinke studenter var langt høyere før.

Han blir pinlig berørt av tanken på hva internasjonale studenter får til, særlig på amerikanske universitet.

– Nivået er så ufattelig mye høyere internasjonalt. Der har du de virkelig flinke studentene.

– Er du flau over norske studenter?

– Vi kan ikke konkurrere på elitenivå. Men så har vi heller ikke de dårligste universitetene internasjonalt. Vi er vel midt på treet. Og det er kanskje ikke så verst det heller, sier han.

– Andelen som gjør det skikkelig dårlig øker

Forskjeller: – De flinkeste er de mest aktive, men de svake, de som faktisk trenger å delta, glimrer med sitt fravær, forteller
Hilde Henriksen Waage. Foto: Hans Dalane-Hval
Forskjeller: – De flinkeste er de mest aktive, men de svake, de som faktisk trenger å delta, glimrer med sitt fravær, forteller Hilde Henriksen Waage. Foto: Hans Dalane-Hval

Midtøstenekspert og professor i historie Hilde Henriksen Waage (57) ved UiO opplever at studentkvaliteten har tapt seg på kort tid.

– Jeg har veiledet rundt 70 masterstudenter siden 2005. I starten var det mange som gikk ut med A-er og B-er. De siste årene har resultatene blitt betydelig dårligere. Vi ser også at mange ikke møter opp på veiledning og blåser i tilbakemeldingene og hjelpen de får, forteller Henriksen Waage.

Hun viser blant annet til hvordan historiestudentene jobber med semesteroppgaver og at mange lar være å følge opp kommentarer fra underviserne.

– Jeg må mase og understreke hvor viktig dette er, og at de møter opp på seminar, men føler det generelt er en laber interesse. Noen er ivrige og gode, og de møter opp. De flinkeste er de mest aktive, men de svake, de som faktisk trenger å delta, glimrer med sitt fravær, forteller hun.

– Bør universitetet ta delansvar her?

– Jeg tror ikke det handler om hva vi som professorer eller universitet gjør. Ting var helt annerledes på starten av 2000-tallet. Da opplevde jeg mye høyere motivasjon, så ting må ha skjedd på ganske kort tid. Jeg tipper det har skjedd en holdningsendring. Det er der skoen trykker.

Hun føler det blir færre og færre som er veldig gode og som jobber mye, og at andelen som gjør det skikkelig dårlig øker.

– Det er forholdsvis lett å komme inn på historie, men andelen av dem som gjør det skikkelig dårlig øker. Det er bekymringsfullt, sier hun.

– Studenter må lære å bli studenter

Mange sliter: – Det er mange som ikke er vant til å styre sin egen studiehverdag og som dermed sliter, sier Pål Lauritzen. Foto: Angelique Culvin
Mange sliter: – Det er mange som ikke er vant til å styre sin egen studiehverdag og som dermed sliter, sier Pål Lauritzen. Foto: Angelique Culvin

Pål Lauritzen (59) har undervist i matematikk ved BI i tjuefem år. Førsteamanuensisen mener det største problemet ved hans fakultet er den store ulikheten blant studentene.

– Det er mange som ikke er vant til å styre sin egen studiehverdag og som dermed sliter. Noen kommer rett fra videregående og er vant til at skolen planlegger hverdagen ned til den minste detalj.

Lauritzen forteller at hvis han arrangerer et uformelt «spør-om-hva-du-vil»-møte, er det mange studenter som glimrer med sitt fravær.

– Timeplanlagte aktiviteter har et merkbart større oppmøte enn ikke planlagte aktiviteter. Studentene drar med seg arbeidsvaner fra den videregående skolen, forteller den erfarne foreleseren.

Han fremhever ulike forkunnskaper som den største utfordringen blant hans studenter, og at det er vanskelig å lage et undervisningsopplegg som treffer alle elevene.

– Det er stor forskjell på en som har R2 (realfagsmatematikk, red.anm) og en som har 1P (praktisk matematikk) fra videregående.

På spørsmål om elevene hans er late, svarer Lauritzen avvisende.

– Jeg vil ikke si de er late. Alt avhenger av hvor tydelige vi er når vi forteller dem hva de skal gjøre.

Undervisningsfaget til Lauritzen, matematikk, krever først og fremst mengdetrening. Han beskriver matematikk som et kvantitetsfag.

– Jeg husker en student som i en av de første forelesningene i statistikk fortalte meg at hun ikke skjønte noe som helst av faget. Ved semesterets slutt kom den samme studenten fram og sa at eksamensoppgavene var greie. Hun hadde altså jobbet jevnt og trutt gjennom semesteret. Det er nøkkelen til faglig suksess, avslører Lauritzen.

– Liker du ikke å undervise bør du finne deg en ny jobb

Lite å utsette: – Jeg har egentlig veldig lite å utsette på studentene, sier Elin Ørjasæter. Foto: Hanna Hjardar
Lite å utsette: – Jeg har egentlig veldig lite å utsette på studentene, sier Elin Ørjasæter. Foto: Hanna Hjardar

– Jeg har egentlig veldig lite å utsette på studentene.

Førstelektor Elin Ørjasæter (54), som underviser i personalledelse, arbeidsrett og rekruttering ved Høyskolen Kristiania, deler ikke kritikken foreleserne kommer med i NOKUTs Undervisningsundersøkelse. I stedet retter hun en pekefinger mot underviserne.

– Det er kjempelett å være lat som foreleser også. Man kan jo bare marsjere inn i auditoriet, bla opp noen PowerPointer hvor står det nøyaktig det samme som de sier i 2 x 45 minutter, og så gå ut igjen – men holder det? spør Ørjasæter retorisk, og peker på at undervisningen tross alt skal trigge læringsinteressen til studentene.

– Mitt generelle inntrykk er at undervisningssektoren holder et for dårlig nivå. Noen forelesere bør nok gå i seg selv, sier hun og smeller til:

– Liker du ikke undervisning bør du finne deg en ny jobb, sier hun.

Ørjasæter viser til at det i dag er langt flere som studerer enn tidligere og at det derfor er naturlig at nivået på studentene varierer. Hun opplever at studenter som kanskje er dårlige til å lese fag, gjerne sitter på god forståelse av hvordan arbeidslivet fungerer i stedet.

– Noen leser mye og noen jobber eller gjøre flere ting ved siden av studiene. De er ikke late eller umotiverte av den grunn. Det er faktisk ikke så farlig at ikke alle leser like mye, sier hun.

Førstelektoren synes heller mange forelesere bør tenke over hvordan de motiverer studentene og forteller at de på Høyskolen Kristiania setter inn tiltak om man foreleser for dårlig.