Hjemmekjær: Hallvard Dyrnes trives godt sammen med foreldrene sine i barndomshjemmet på Godlia.
Hjemmekjær: Hallvard Dyrnes trives godt sammen med foreldrene sine i barndomshjemmet på Godlia.

Slik lever studentene: Borte dyrt, hjemme best

Stadig flere studenter bor hjemme hos mor og far. Hallvard Dyrnes er én av dem.

– Jeg vet ikke når jeg skal flytte ut. Det kan bli om alt fra et semester til to år. Om jeg finner et annet sted å bo, er det enten lite, dyrt eller stygt, sier Hallvard Dyrnes, teaterstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han er en av mange studenter som velger å bo hjemme. I en undersøkelse utført av Sentio for Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO) sier 13 prosent av studentmassen at de bor hjemme hos sine foreldre. Det er nesten en fordobling siden 2007, da bare sju prosent bodde hos sine foreldre, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Ekspert på nattbuss

Hallvard ser absolutt ulempene ved sin nåværende bosituasjon.

– Mamma er ikke så glad i rotet mitt, og ber meg ofte rydde opp tallerkenene jeg har brukt, sier 21-åringen.

Han tar ikke opp studielån, og tjener til livets opphold ved å stå standup og andre humoroppdrag.

Han legger til at han ofte er på byen etter han har stått standup. Byen er dessverre langt unna barndomshjemmet på Godlia. Dette har medført at han er en av Oslos fremste eksperter på Ruters nattbusslinjer. Det er likevel ikke bare ulemper ved å bo hjemme hos mor og far.

– Kostholdet mitt er nok sunnere fordi jeg bor her. Jeg elsker pasta, og det blir nok mye av det om jeg flytter ut, sier teaterstudenten og forteller om livretten hans som består av to typer pasta oppå hverandre.

– Mer plass å boltre seg på

Hanne Haavind er professor emeritus ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo og ekspert i barn og unges sosiale deltakelse og utvikling. Hun tror utviklingen kan ha flere grunner og forklarer at foreldre og barn muligens har mer til felles enn tidligere og at mange anser hjemmeboende sønner og døtre som voksne. Kanskje er det like greit å bo i kollektiv med foreldre som med jevnaldrende studenter?

– Foreldre er samtidig mer tilbøyelige til å gi sine barn mer privatliv. De banker på før de går inn på gutterommet, for å si det sånn, sier professoren.

– Mamma er ikke så glad i rotet mitt

Hallvard Dyrnes

Haavind mener også det økonomiske argumentet spiller inn.

– Det er blitt stadig dyrere å etablere seg utenfor barndomshjemmet. Det litt paradoksale er at foreldrenes bosituasjon er blitt bedre, med mer plass å boltre seg på. For mange studenter kan det være fristende å bo gratis, særlig dersom de får disponere en del av boligen nesten som sin egen.

Det er NSO-leder Marianne Andenæs helt enig i. Studentorganisasjonen har i en årrekke kjempet for bedre betingelser for studentene. Marianne Andenæs mener økningen i hjemmeboende studenter kan forklares på grunn en vanskelig økonomisk situasjon.

– Det kan tyde på at boligmarkedet er tøft for studentene, sier hun og legger til at studiestøtten ikke har holdt tritt med veksten i boligprisene.

Muttern stressa ikke

Aksel Braanen Sterri er fungerende debattredaktør i Dagbladet. Den tidligere studentlederen ble i 2007 intervjuet av Universitas nettopp fordi han som ung statsvitenskapstudent bodde hjemme hos moren sin. Han flyttet ut fordi han fikk en følelse av at det var det rette å gjøre.

– Jeg hadde noen kompiser som fant et kollektiv. Så flytta jeg dit, sier Sterri.

Han ble boende hjemme etter studiestart fordi det passa seg sånn.

– Mamma var helt OK med at jeg ble boende. Alle store endringer i livet er dritt. Prosessen med å gå fra A til B er sykt stress.

Selv om mange studenter etter hvert får behov for å få litt luft under vingene, tror han at noen trives best i sine foreldres selskap.

Skal forlate redet

Hallvard Dyrnes forteller at han faktisk er ganske god til å lage mat, til tross for at mor og far vanligvis disker opp. For tiden er han alene hjemme.

– I dag laget jeg dette. Halvparten spiste jeg til frokost, resten skal jeg spise i kveld, sier han og viser stolt fram nudlene han stekte tidligere på dagen.

Den unge teaterstudenten forklarer at han har en plan om å forlate redet på et tidspunkt.

– Til slutt blir nok jeg og foreldrene mine lei hverandre, men jeg er ikke så mye hjemme. Foreløpig går det fint, men det hadde vært deilig å bo i kollektiv uten noen som henger over skulderen min.

Samtalen avbrytes av at telefonen hans ringer. Det er farmor som lurer på om han har alt han trenger nå som foreldrene ikke er hjemme.

– Ja, farmor, jeg har alt jeg trenger.