UTELATT: Verken Guro Stordrangen, Sibylla Erikstein eller Kornelia Ekeli får obligatorisk tilbakemelding på eksamen. Det skulle jentene gjerne hatt.
UTELATT: Verken Guro Stordrangen, Sibylla Erikstein eller Kornelia Ekeli får obligatorisk tilbakemelding på eksamen. Det skulle jentene gjerne hatt.

Her har de braksuksess med obligatorisk begrunnelse

Flertallet av studenter ønsker obligatorisk tilbakemelding på eksamen. Ved ett institutt ved Universitetet i Oslo har ordningen vært en braksuksess.

I forrige uke skrev Universitas at hele to av tre studenter ønsker obligatorisk tilbakemelding på eksamen. På de fleste læresteder får man kun begrunnelse hvis man ber om det, men slik er det ikke ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Siden 2014 studentene ved instituttet fått automatisk begrunnelse når de får tilbake eksamen. Det sparer tid og ressurser for studenter, administrasjon og sensorer, forteller undervisningsleder Kirsti Lyngvær Engelien ved instituttet.

– Alle er tilfreds med ordningen. Studenter får begrunnelsen de de vil ha, administrasjonen sparer tid og sensorer er fornøyde. Det er en veldig positiv ting for alle, sier undervisningsleder Kirsti Lyngvær Engelien ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Tidkrevende

Men det er ikke alle som får tilbakemeldingen de vil ha på Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Lektor-studentene Guro Stordrangen, Sibylla Erikstein eller Kornelia Ekeli skulle gjerne hatt obligatorisk tilbakemelding på eksamen.

– Ofte når man ber om begrunnelse får man den lenge etterpå. Jeg tror at de fleste sensorer skriver kommentarer mens de retter. Det hadde derfor ikke trengt å ta så lang tid, sier lektor-student Guro Stordrangen.

Medstudent på lektor, Sibylla Eriksen, er enig.

– Det går altfor lang tid når man ber om tilbakemelding. Det hadde vært mye bedre å få den tidligere. Da er det lettere å vite hva man har gjort bra og dårlig, sier hun

De synes mye tid blir kastet bort med det nåværende systemet.

– Det kan gå tre uker før du får sensur på våren, så ber du om begrunnelse. Du vet ikke hvor lang tid det tar, og plutselig har du begynt høstsemesteret. Da er ikke den begrunnelsen så nyttig, avslutter Stordrangen.

Alle er tilfreds

Engelien har forståelse for at flertallet av studenter vil vite hvorfor de fikk karakteren de fikk, så mange studenter vil ha begrunnelse.

– Studenter ønsker og trenger tilbakemeldinger, det kommer veldig tydelige fram i nasjonale undersøkelser. Når du jobber i store institusjoner er det viktig at fagmiljøene gjør det de kan for å skape de mekanismene.

Det vanligste argumentet mot automatisk begrunnelse for alle studenter, er at det blir for ressurskrevende for utdanningsinstitusjonene. Det er ikke tilfelle ved undervisningsleder Kirsti Lyngvær Engelien institutt.

– Det er ganske enkelt å sammenligne ressursbruk før og etter vi begynte. Om man ser på enheten under ett, er det tydelig at det ligger en betydelig tidsbesparelse fra et administrativt perspektiv, sier Engelien.

Da instituttet ikke hadde obligatorisk tilbakemelding, var det ikke vanskelig for bare studenter. Før brukte administrasjonen store ressurser på å ha oversikt over studenter og sensorer. Nå får alle studentene begrunnelse på samme dato.

Med dagens ordning skriver sensorene begrunnelsen under sensormøtene. De bruker litt mer tid enn de gjorde tidligere, men får til gjengjeld noe mer betalt for den ekstra arbeidsmengden.

Leserbrev: Flere institutter har hatt gode erfaringer med obligatorisk karakterbegrunnelse

UiO skal vurdere

Prorektor Ragnhild Hennum ved Universitetet i Oslo forteller at universitetet skal behandle et forslag om obligatorisk begrunnelse for alle i utdanningskomiteen ved neste møte.

Utdanningskomiteen består av Hennum, fakultetenes studiedekaner, en representant fra Fagområdet for universitetspedagogikk, en representant fra Universitetsbiblioteket og tre studentrepresentanter.

– Saken har vært oppe mange ganger, og nå er den tatt opp igjen. Vi forstår studentenes behov for tilbakemelding. Vi ser poenget, og det skal vi nå diskutere på neste møte i desember.

Hun nevner at slike ordninger har blitt prøvd før uten at de slo an.

– Hva synes du om at Institutt for lærerutdanning og skoleforskning sparer på ordningen?

– Det er kjempefint at det går bra for dem, men totalt for universitetet har vi ikke regnet på det, så jeg vet ikke om det vil være sånn for alle, sier hun.

– Er det realistisk at dere gjennomfører dette?

– Det er vanskelig å si. Jeg vil gjerne høre hva fakultetene mener før jeg kan uttale meg om det. Allerede i dag er det mange som får tilbakemelding, men vi må diskutere det med fakultetene.

HiOA er usikre

Prorektor for utdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Nina Waaler, sier at også de skal ta opp obligatorisk tilbakemelding i Utdanningsutvalget i januar.

– Vi kan vurdere det, men det er en diskusjon med tanke på hvordan vi skal bruke ressursene. Samtidig er det jo flere måter å gjøre det på. For eksempel har vi vurdert å ha en åpen forelesning hvor man går gjennom eksamen og kan stille spørsmål etter eksamen, sier hun.

– På Institutt for lærerutdanning og skoleforskning sparer de jo penger?

– Jeg synes det er interessant å høre mer om den ordningen man har på UiO. Jeg er nysgjerrig på det, og vil diskutere det i Utdanningsutvalget.

Kommentar: Hvem passer egentlig på sensor?