Slik ble jeg amerikaner i en alder av 26
Lite ante jeg at jeg kunne flytte til New York når som helst. I 26 år har jeg vært uvitende om mitt doble statsborgerskap.
– Du trenger ikke å søke visum, du kan få et pass.
Det sier mannen i luken på den amerikanske ambassaden. Jeg stirrer på han. Jeg er på ambassaden for å søke journalistvisum og har sittet flere timer i forveien og svart på suspekte spørsmål.
Kaja trenger din hjelp: Si din mening om hvem hun burde stemme på her.
Hva? Kan jeg bare få et amerikansk pass?
– Vi må se om vi finner det forrige passet ditt. Det er tross alt 26 år siden, sier han.
Jeg sier «flott», setter meg og tenker at det kommer de aldri til å finne. Men det gjør de. Jeg kan få et pass om to uker. De fant også «social security»-nummeret mitt og det betyr at jeg kan stemme. Det føles som å vinne i lotto.
Jeg vet at jeg er født i USA, men passet mitt med et babybilde, har jeg aldri klart å oppdrive. Det ligger på et loft eller i en garasje – kanskje i USA et sted. Foreldrene mine og jeg har har tenkt at det er et tapt tilfelle.
Det hele begynte for 30 år siden. Moren min var på vei til USA. Hun var i 20-årene, nygift og spent. Hun skulle ta en doktorgrad ved University of Michigan. Ett år senere kom faren min og jeg ble født. Jeg gikk i en amerikansk barnehage i to år. Mitt første ord var «no». Jeg husker ingenting av det.
Det er alt som trengs for å bli amerikaner. Du trenger ikke å spise svin, drikke alkohol eller vise ansiktet (det siste er muligens ikke sant), så lenge du er født på amerikansk jord. Det er også det fine med USA. De samler landet på en annen måte enn Norge, der en felles identitet er basert på kjærlighet til landet.
Jeg håper det betyr at jeg kan integreres på en smertefri måte. For hvordan bli en ekte amerikaner? Det er mye amerikansk historie, nasjonalsanger og stedsnavn jeg ikke kan. Jeg har heller ingen familie der.
Det er flaks at Universitas tar turen over Atlanteren denne uken, så jeg kan gjøre research og muligens finne mine ikke-eksisterende familierøtter.
Men hvem skal en, som har null bånd, til landet stemme på? Nå som Bernie Sanders ikke er med, er det ikke enkelt. Trump eller Hillary – eller de andre kandidatene som aldri får være med i debattene, Gary Johnson eller Jill Stein? Eller hva med de som er stemt på i mindre enn fem stater, Princess Khadijah Fambro? Kanskje de trenger min sympatistemme? Jeg skal får ta på meg en rød, hvit og blå «Uncle Sam»-hatt og tenke.