Studenter frykter for livet i Sør-Afrika

De siste ukene har det vært flere brutale basketak mellom politi og studenter i Sør-Afrika. Denne uken har det blitt så alvorlig at politiet har brukt tåregass og gummikuler mot studentene, mens studentene har svart med å kaste stein tilbake.

Demonstrantene protesterer mot økte studieavgifter og demonstrasjonene har ført til at flere universiteter har blitt midlertidig stengt de siste ukene. Noen universiteter har imidlertid valgt å åpne på mandag, selv om protestene på langt nær ikke har stoppet opp.

– Universitetet burde ikke blitt åpnet. Det er bevæpnet politi overalt som kan skyte meg når som helst. Livet mitt er i fare på universitetet, sier studenten Andile Mthombeni til Universitas.

Hun studerer ved Wits Universitet i Johannesburg og reagerer sterkt på at universitetet er gjenåpnet. Mthombeni mener at universitetene bør holdes stengt til myndighetene har møtt studentenes krav om gratis utdanning. I tillegg synes hun politiets tilstedeværelse på universitetet er ubehagelig og mener at de driver med raseprofilering.

– Det er i hovedsak hvite studenter som får dra tilbake til forelesning, mens enkelte svarte studenter blir stoppet av politiet. Politiet antar at bare fordi de er svarte, så er de demonstranter og vil forstyrre undervisningen, forteller Mhtombeni.

Høye studieavgifter

Bakgrunnen for protestene er fjorårets vedtak om å øke studieavgiften med ti til tolv prosent. Disse protestene ble hørt og det ble en midlertidig stans i økningen i skolepenger, noe ledelsene ved universitetene ikke var særlig fornøyd med.

Studieavgifter er nemlig en viktig del av finansieringen deres. Grunnet stor inflasjon, trenger universitetene en jevn økning i studieavgiften for å balansere økonomien. For at ledelsene skulle bli fornøyd, ble det innført nye regler som gjorde at de enkelte lærestedene kan bestemme å øke studieavgiften inntil åtte prosent.

Den nye regelen utløste en ny bølge av protester, hvor studentene kjemper mot økningen av studieavgifter. Studentene kampsak er at høyere utdanning bør være gratis. Det er disse protestene verden nå er vitne til.

Stengt campus

Norske Tora Sagård er på utveksling ved Universitetet i Cape Town. Universitetet hennes er fremdeles stengt og det har blitt varslet om at avgangselevene ikke vil bli uteksaminert dette semesteret. Den siste måneden har Sagård kun vært et par dager på skolen. Da har campus vært preget av store mengder politibetjenter og et stort antall demonstranter.

– Den første dagen var verst. Jeg satt i forelesning da foreleseren fortalte at det hadde vært mye forstyrrelser på campus på grunn av demonstranter. Videre fortalte han at hvis de kommer hit måtte vi pakke rolig sammen å gå. Femten minutter senere ble dørene revet opp og omtrent ti demonstranter kom inn og skrek at vi måtte evakuere. Det hele var veldig ubehagelig, forteller hun.

Nordmannen mener at demonstrasjonene vanligvis er fredelige, men at de blir verre på kveldene. På dagtid pleier det å være rundt 200 demonstranter som går i tog i hovedstaden, synger og setter på brannalarmen for å hindre undervisningen.

Store ulikheter

Selv om en økning i studiestøtten utløste demonstrasjonene, ligger det en dypere frustrasjon i bakgrunnen. Selve kimen til konflikten er arven fra apartheid, som fremdeles er tydelig i samfunnet i Sør-Afrika, mener eksperter. Ulikhetene i landet er fremdeles enorme og dette er også tydelig når det kommer til akademia.

Mange, hovedsakelig svarte sørafrikanere, har ikke råd til å betale for studiene.

– De hvite har de fleste godt betalte jobbene i Sør-Afrika. Dette gjør at de kan betale for barnas utdanning, og den fordelen har ikke mange av oss svarte. På den måten kan vi definitiv si at apartheid eksisterer, mener Mthombeni.

– Urealistiske krav

Elling Tjønneland, Sør-Afrika-ekspert og seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt, mener at å gjøre universitetet gratis er en urealistisk løsning. Han har heller større tro på en endring av studiefinansieringen.

– I dag har Sør-Afrika en har en studiestøtteordning som hjelper de aller fattigste. Jeg tror mye kan være løst om man legger mer penger i en sånn ordning, slik at den favner flere. Studenter med høyere utdanning får som regel godt betalte jobber, og klarer dermed å betale tilbake lånet. Da blir det en slags inntektsoverføring mellom rik og fattig.