Norske akademikere får visumnekt for å forske i Kina

– Kinesiske ledere er hårsåre, spesielt når det kommer til menneskerettigheter og ytringsfrihet. De er ikke vant til å bli kritisert, mener Torbjørn Færøvik.

Han er forfatter av flere bøker om Kina. I likhet med mange av hans kollegaer ved Universitetet i Oslo har Færøvik fått avslag på visumsøknader hos den kinesiske ambassaden i Oslo. Forskere Universitas har vært i kontakt med ønsker ikke å kommentere visumnekten, av frykt for konsekvensene.

Færøvik er åpen om saken og mener at mange forskere har en spak holdning og er dårlige forbilder.

– Vi er i en tid hvor vi trenger tydelige stemmer. Mange akademikere har prosjekter i landet og i stedet for å snakke fritt legger de bånd på seg selv. Det finner jeg problematisk. Hvis de intellektuelle ikke kan si sannheten, hvem skal da gjøre det?

Svartelistet

Det er ikke tydelig hva som får kinesiske myndigheter til å reagere, og hva som gir den enkelte forsker visumfrihet eller visumnekt.

Harald Bøckman, pensjonert Kina-forsker ved Senter for Miljø og Utvikling på UiO, er én av dem som ikke lenger får visum til Kina. Han mener forholdene spesielt er vanskelig for forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap.

– Det er en rekke felt man bare må holde seg unna, som minoritetspolitikk, Taiwan, flerpartisystem og menneskerettigheter. Dessverre er det mange av mine kollegaer som går på gummisåler for å få muligheten til å fortsette med arbeidet. Jeg forstår at de må ta visse hensyn under slike vanskelige vilkår, men resultatet er klare tendenser til selvsensur. For forskningen er det veldig skadelig, sier Bøckman.

Selv har han forsket i Kina siden 1970-tallet. Han har hverken fått forsker- eller turistvisum siden 2008.

– Det ser mørkt ut for meg. Det virker som jeg har havnet på en sentral svarteliste.

Uredd

Professor Rolf Davig Vogt er én av dem som ikke er skremt av muligheten til å bli utestengt fra Kina. Han er professor ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo og har forsket på landbruk og vannkvalitet i Kina i over tjue år.

– Selv om de kan nekte meg visum, har de ingen bånd på meg. Jeg har ikke opplevd at det er en sensur som bestemmer hva jeg kan publisere, forteller han.

Men han tror flere overkompenserer.

– Mange forskere er redd for å trå feil, og jeg tror at de som må svare til statsapparatet er mer forsiktig enn de trenger, sier Vogt.

Ut i fra personlig erfaring har han ikke opplevd at det problematiske forholdet mellom landene har gått utover selve innholdet i forskningen, men at det har vært vanskelig med institusjonsbygging.

– Vi ønsket å arrangere en konferanse i Kina for å vise frem miljøforskningen vår, men det ble for stort og synlig til at vi kunne gjennomføre det. Konferansen ble holdt i Norge i stedet.

Ble bedt om å beklage

Færøvik har bedt den kinesiske ambassaden om begrunnelse for avvisningen av visumsøknadene, og hevder han fikk til svar at «du vet selv hvorfor». Han har også bedt om forklaring fra det norske Utenriksdepartementet (UD), som han mener opptrådte ynkelig i saken.

– Ved en anledning ble jeg anbefalt av UD å be Kinas ambassade om unnskyldning fordi jeg hadde skrevet kritisk om landet. Dette skulle være en måte «å rydde opp på», hevder Færøvik.

Han fulgte ikke opp UDs råd.

– Det er ingen grunn til å legge seg flate for regimet i Beijing. Kina har rotet seg inn i et hjørne og har problemer med å komme ut av det uten å tape ansikt. Norge bør ha tid og råd til å vente, oppfordrer Færøvik.

– Norge hyller en kriminell

Men professor Vogt mener at like mye av skylden ligger hos Norge.

– Når du har krangla med naboen så er det kanskje lurt å holde seg for seg selv en stund, men etter hvert må vi begynne å nikke og snakke med hverandre, sier han.

Norske politikere håndterer saken dårlig, mener professoren.

– Norge er så navlebeskuende og etnosentriske at det frustrerer Kina. Jeg syntes det er underlig at Norge ikke kan forstå at kineserne reagerer på å gi fredsprisen til Liu Xiaobo, sier Vogt.

Liu Xiaobo ble dømt i kinesisk domstol, og ved å gi fredsprisen til han hevder Vogt at Norge undergraver den relativt unge, kinesiske loven.

– Klart de norske myndighetene ikke har noe å gjøre med Nobels fredspris, men de står fremst på rekken og applauderer dem. Jeg skjønner godt at kineserne syntes det er slitsomt, mener han.

ragnhsse@universitas.no