Psykologisk institutt: Kaster ut studenter for å lage kontorer

Psykologistudenter møter låste dører til kollokvierom og lesesal. – Det føles som om vi blir skvist ut, sier student.

– Det skal ikke være sånn at studenter møter en lapp og låst dør, sier psykologistudent Aili Røtterud Løchen (22).

Sammen med Tonje Kullerud (25) og Maria Ingunnsdatter Salas (21) raser hun over at flere kollokvierom og en lesesal har blitt stengt av i Harald Schelderups hus ved Universitetet i Oslo. På døren står det at rommene nå skal gjøres om til arealer for de ansatte.

Bakgrunnen er at instituttet har flyttet flere studiearealer over til det nyåpnede nabobygget – der bare studentene på høyere grad har tilgang. Laveregradsstudentene sitter derimot igjen med færre rom som ikke er reservert for dem.

– Mens masterstudentene får kompensasjon, mister vi lesesaler og kollokvierom. Det er mulig å åpne kollokvierom på det nyåpnede bygget. Det får vi imidlertid ikke tilgang til, sier Salas, som også sitter i programutvalget for tredjesemesters profesjonsstudenter.

– Universitetet oppfordrer oss til å starte kollokviegrupper, men da må de også legge til rette for det, mener Løchen.

Streket over: Psykologistudenter har streket over beskjeden fra instituttet og gitt klar melding om hva de mener.
Streket over: Psykologistudenter har streket over beskjeden fra instituttet og gitt klar melding om hva de mener.

Trangt på lesesalen

Psykologistudentene er ikke de første til å møte stengte dører denne høsten. I august møtte masterstudentene i statsvitenskap en stengt lesesaldør. På en lapp stod det at lesesalen flyttes til fordel for universitetets nye ekstremismesenter.

De tre studentene lurer på om ikke endringene kan ha sammenheng med universitetsrektor Ole Petter Ottersens visjon om UiO som «fremragende forskningsuniversitet».

Vi må nærmest løpe til lesesalen om morgenen for å få plass.

Tonje Kullerud, student

– De prioriterer forskning på alle arenaer. Det er mange studenter per foreleser – det føles som om vi blir skvist ut, sier Løchen.

For studenter på bachelor, årsenhet og laveregradsprofesjon er lesesaltilgangen et stort problem. De tre studentene oppgir at 1000 studenter må dele på 100 plasser. Det er for lite, mener de.

– Vi må nærmest løpe til lesesalen om morgenen for å få plass, og ennå er det lenge til eksamen, sier Kullerud.

Stort arealpress

Joakim Dyrnes, avdelingsleder ved studieseksjonen på Psykologisk institutt, mener til at både de ansatte og studentene har stort behov for areal, og at presset er høyt.

– Høyeregradsstudentene har blitt flyttet over til nabobygget fordi vi har ekspandert. Siden vi har flyttet over så mange studenter til et annet bygg er det rimelig at vi reduserer antallet kollokvierom i den gamle bygningen for å frigjøre areal til de ansatte, forteller han.

Dyrnes avviser at studentene ikke har fått informasjon om endringen.

– Vi har vært i dialog med studentene, primært med fagutvalget hele tiden, og regner med at de har informert videre via sine kanaler. Vi har også sendt ut e-post om flyttingen.

Dyrnes medgir imidlertid at informasjonen ikke har nådd alle, ettersom avgjørelsene ble tatt før sommeren.

– Det har vært en stor endringsprosess på instituttet, og omgjørelsene skjedde raskere enn planlagt. Det har ikke blitt gitt noen orientering til de nye studentene ved instituttet. Vi har forståelse for at vi kunne informert bedre om kollokvierommene, men ber om forståelse om at vi er i en stor endringsprosess på instituttet og at mye ikke er ferdig, sier Dyrnes.

Ønsker bedre informasjonsflyt

De tre studentene mener informasjonsflyten er kritikkverdig.

– Det er betryggende at det i det minste har vært diskusjoner med studenter på høyere grad i forkant, men det er problematisk at studenter på lavere grad ikke har blitt informert om dette. Det er tross alt dem som blir rammet hardest. Vi står fortsatt igjen med bare ett stort kollokvierom og langt færre lesesalsplasser, hevder Salas.

Nå etterlyser hun bedre rutiner på studentinformasjon.

– Som representant i programutvalget ønsker jeg flere møter for å bedre informasjonsflyten. Det har vært for dårlige rutiner og referater til at vi har kunnet reagere på dette i forkant, mener hun.

– Vi ønsker å ha god informasjonsspredning til studentene og være i dialog. Dette mener jeg vi gjør godt i dag, men vi kan sikkert bli bedre, repliserer avdelingsleder Dyrnes.

universitas@universitas.no