Stress ned: Vi har snakket med tre erfarne sensorer som til sammen har rettet tusenvis av eksamensbesvarelser. De gir deg sine beste tips til hvordan du skal unngå å irritere sensor. Arkivfoto: Hans Dalane-Hval.
Stress ned: Vi har snakket med tre erfarne sensorer som til sammen har rettet tusenvis av eksamensbesvarelser. De gir deg sine beste tips til hvordan du skal unngå å irritere sensor. Arkivfoto: Hans Dalane-Hval.

Dette går sensorene på nervene

Sensorer røper hva som irriterer dem mest i studenters eksamensbesvarelser.

Hvor er din kritiske sans? Hvor er din evne til å drøfte? Sitter du bare her og gulper opp pensum?»

Henning Bang, sensor

1. Tor Haugnes: Hamrer løs på «kopimaskinene»

Med titusener av rettede eksamener i ryggsekken vet Tor Haugnes hva en god eksamensbesvarelse er. Han er høyskolelektor på Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Mest av alt irriterer han seg over fyllordene studenter metter eksamensbesvarelsene sine med. Du kan likevel senke skuldrene, for entreprenørlæreren er ikke interessert i perfeksjonistiske besserwissere.

– Det irriterer meg når studenter skriver setninger som de selv ikke forstår. Studenter må klare å formulere seg slik at sensor forstår at de har forstått. Ofte bruker de fremmedord de tror vil imponere sensor, eller gummiord for å fylle teksten, men det virker imot sin hensikt. Det som er uklart formulert er ofte uklart tenkt, sier han.

– Mulig også dette ble litt uklart, sier den, etter eget utsagn, tåkete høyskolelektoren på BI.

Skriv så du forstår, er høyskolelektorens klare anbefaling.

Sensorbauta: Dersom du skulle bli ansatt av Tor Haugnes bør du ikke
ha A i alle fag. Det er den personlige karakteren som teller, mener han.
Sensorbauta: Dersom du skulle bli ansatt av Tor Haugnes bør du ikke ha A i alle fag. Det er den personlige karakteren som teller, mener han.

– Hva er det egentlig som skiller en A fra en B?

– For å få en A skal du ikke bare å være en kopimaskin. Du må ha det lille ekstra som utgjør den store forskjellen, sier Haugnes.

Hva det «lille ekstra» består av er det derimot mange som er uenige om, forteller Haugenes.

– I noen fag vil det å anvende pensum på en ny og original måte vise at du har god forståelse. I andre fag kan dette være uheldig, forteller han.

Sistnevnte har Haugnes selv opplevd.

– Da jeg studerte på BI var jeg spesielt bedrevitende og syntes noen av fagene var dumme. Så i faget logistikk lagde jeg min egen vri på eksamen. Dette var originalt, men samtidig et dårlig trekk av meg. Karakteren ble som fortjent, forteller han. Han angrer likevel ikke.

– Vi husker de tingene som går oss litt i mot, sier han. Dessuten ville jeg ikke ansatt en straight A-kandidat, sier han overraskende nok.

– Hvorfor det?

– Jeg er skeptisk til A-kandidater, fordi jeg vet at de som har gode karakterer er flinke til å lese seg opp. De har en selvtillit og en forventning om at de er så gode. «Kopimaskiner» er det motsatte av hva som trengs for å skape noe nytt, spesielt i entreprenørfaget. Å fokusere på A-en alene er helt feil, sier han bestemt.

Fikk du med deg? Eksperter røper sine beste studietips

2. Henning Bang: Bare, bare i himmelen gir han A

Førsteamanuensis Henning Bang, ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, har lang fartstid med eksamenssensur. Siden 1990 har han rettet over tusen eksamener. Men fortsatt er det en følelsesladet affære. Når studenten gulper opp pensum koker det innvendig, og når den er svært god begynner tårekanalene å flomme. Er han riktig så heldig hender det at han fyker til himmels.

Full av følelser: Det gjør Henning Bang så lykkelig av å lese en knallgodt skrevet og faglig godt begrunnet eksamensoppgave
at han kan få tårer i øynene.
Full av følelser: Det gjør Henning Bang så lykkelig av å lese en knallgodt skrevet og faglig godt begrunnet eksamensoppgave at han kan få tårer i øynene.

– Det som irriterer meg er studenter som ikke greier å skrive, og som ikke har lært forskjellen på bisetninger og hovedsetninger, fyrer Bang løs.

Spesielt ergrer det sensoren når en besvarelse får han til å tenke: «Herregud går du på barneskolen?»

– Jeg prøver å stagge litt av den irritasjonen, sier han og tilbyr et hendig tips.

– Tipset er: lær deg å skrive godt norsk.

Men Bang klarer ikke å legge opphisselsen bak seg.

– Jeg kjenner en stigende irritasjon når besvarelsen ikke svarer på oppgaven. «Nå snakker og snakker du om noe du ikke skal skrive om», tenker jeg.

Det andre tipset er: les oppgaveteksten, les oppgaveteksten og les oppgaveteksten.

– Innimellom slår det meg at enkelte studenter har et ekstremt ukritisk og umodent refleksjonsnivå. Det hender at jeg tenker: «Hvor er din kritiske sans? Hvor er din evne til å drøfte? Sitter du bare her og gulper opp pensum?», forteller han oppgitt.

Bang liker studenter som er i stand til å kritisere en idé, som viser at de er i stand til å ta et annet standpunkt og som viser at de kan se virkeligheten fra et annet perspektiv.

– Og for all del ikke vær skråsikker, legger han til.

– Hva kan studenter gjøre for å blidgjøre sensor?

– Følg de tre tipsene jeg har gitt, og slutt å irritere sensor! Jeg tror mange sensorer er så faglig «nørdete» at når vi får en godt faglig begrunnet oppgave så fyker vi til himmels, og legger til:

– Jeg blir så lykkelig av å lese en god oppgave, at det har hendt at jeg har ringt studenten og sagt: «you made my day, » forteller han, fullt klar over at det kanskje ikke er så vanlig for andre sensorer.

– Når gir du en A?

– For å gi en A må jeg ha vært i nærheten av den himmelen jeg beskrev i sted. Det må være originalt og eksepsjonelt. Det må være godt underbygget. Nei, ikke bare godt, men særdeles godt. Om en dyktig kollega kunne skrevet det, eller om jeg vil be studenten om å publisere det, da lukter det A.

Sugen på en jobb etter studiene? Slik kaprer du drømmejobben

3. Anne Waldrop: Hode og hale må med

Høye krav: Anne Waldrop blir glad så lenge du svarer på det det spørres
etter i oppgaven, men det skal mer til enn godt humør for at hun gir A.
Høye krav: Anne Waldrop blir glad så lenge du svarer på det det spørres etter i oppgaven, men det skal mer til enn godt humør for at hun gir A.

Sensor Anne Waldrop anslår at hun har rettet 300 eksamener siden 1996. Hun er førsteamanuensis ved Fakultetet for lærerutdanning og internasjonalestudier på Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun forteller at hun prøver å ikke la eksamensbesvarelser gå henne på nervene.

– Jeg irriterer meg ikke så mye når jeg leser eksamensoppgaver. Jeg synes det er utrolig nyttig, fordi det sier noe om hva studentene har lært i løpet av forelesningene. Når det er sagt irriterer jeg meg over dårlig språk og uklarheter. Også når studentene skriver lange ufullstendige setninger uten hode og hale, sier hun.

Så lenge du svarer på oppgaveteksten blir Waldrop i godt humør.

– Da jeg var student ble jeg fortalt: les oppgaveteksten og svar på det som står der, og det rådet gjelder fortsatt. Dersom du skriver på en datamaskin, bruk stavekontrollen så du staver noenlunde riktig. En god flyt i språket er også viktig.

Sensoren sier at en besvarelse må virkelig stråle for at hun skal dele ut en A.

– En A er besvarelser som skiller seg ut og er spesielt gode. I samfunnsfag har det hendt at vi ikke har hatt noen A-er. Men i det store og det hele er det den som klarer å stråle, og vise til viktige pensumtekster, og sette det sammen på en god måte.