Føler seg faglig ekskludert
De som stemmer Frp føler seg langt mindre faglig inkludert på studiet sitt enn andre studenter.
Eva Charlotte Berner er BI-student og formann i Fremskrittpartiets Ungdom Oslo. Hun er ikke overrasket over de ferske tallene og forteller at hun selv har fått føle negative holdninger mot partiet sitt på kroppen. BI-studenten forteller at både hun og meningsfellene hennes jevnlig får sleng-kommentarer når de lufter sine meninger i forelesning eller i politiske diskusjoner på studiet.
– Stemningen endrer seg og jeg merker at ingen er enige i mine synspunkter, sier hun.
Berner er ikke alene. Kun halvparten av dem som stemmer som henne føler seg faglig inkludert. Det viser en ny undersøkelse utført av Sentio på vegne av Universitas og NSO. Til sammenligning føler hele to tredjedeler av studentene som helhet seg inkludert i et faglig fellesskap. Frp er det eneste partiet som skiller seg fra gjennomsnittet.
– Jeg tror det henger sammen med at mange akademiske miljøer er veldig venstrevridde, sier Berner.
Fordommer
Studenter som stemmer Frp føler seg også mer mobbet i studiehverdagen. Det viste en tilsvarende undersøkelse fra i fjor. Der svarte hele [én av fire Frp-sympatiserende studenter at de har opplevd mobbing på studiet](1). Av den totale studentmassen var det bare [ni prosent som hadde opplevd det samme](2).
FpU-formannen sier det under studentdebatter er lett å merke at flertallet er veldig røde politisk. Hun synes diskusjonene ofte blir usaklige.
– Jeg skulle ønske diskusjonene fokuserte mer på politikken, og mindre på fordommer mot partiet mitt.
I en tid preget av politisk korrekthet er det spesielt viktig at universitetet er tankens fristed
Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved UiO
– Blir diskriminert
Janne Haaland Matlary er professor på Institutt for statsvitenskap ved UiO og er en av få kjente akademikere som flagger tilhørighet på høyresiden av politikken.
Matlary tror at Frp-sympatisører blir diskriminert i akademia. Dette underbygger hun med en studie fra USA som viser at konservative holdninger er underrepresentert i akademia, og at dette delvis skyldes diskriminering.
– Jeg vil anta at norske studenter også ofte møtes med slike fordommer, sier professoren.
Flertallstyranni
Matlary frykter at studenter ikke ønsker seg et reelt meningsmangfold. Hun mener også at det regjerer et flertallstyranni i norsk akademia.
– I en tid preget av politisk korrekthet er det spesielt viktig at universitetet er tankens fristed.
Hun har bred erfaring fra akademia i andre land, blant annet som student i USA og som gjesteforsker ved Oxford.
– Der ble argumenter respektert og andre synspunkter ble ansett som spennende, sier hun.
Sosial forakt
Forsker Asle Toje er godt bevandret i norsk akademia. Han er også tidligere medlem av Frp. Toje mener de ferske tallene tyder på holdningsproblemer blant akademiske ansatte. Disse holdningsproblemene må lærestedene ta tak i, mener han.
– Frp er ikke spesielt radikale, de styrer jo tross alt landet. Personer med sterk uvilje mot partiet bør gå en runde med seg selv, sier han.
Han tror negative uttalelser fra forelesere bidrar til at så mange Frp-velgere ikke føler seg inkludert på studiet sitt.
– Forelesere sine fordommer mot partiet signaliserer til konservative studenter at deres mening ikke er velkomne.
Toje mener stigmatiseringen verken kommer av at Frp-velgere er dumme, eller at partiet fører en ekstrem politikk.
– Jeg mener akademikeres uvilje overfor Frp er tuftet på en sosial forakt. Og denne forakten blir ofte forsøkt maskert som en saklig uenighet.
Jeg ble slått i hodet med en paraply. Det var en gammel dame som ikke likte at vi demonstrerte på 1. mai
Eva Charlotte Berner, formann i Fpu Oslo
Stort problem
NSO-leder Therese Eia Lerøen, er helt enig med Toje at de negative holdningene er et stort problem.
– Hva en professor stemmer skal ikke påvirke undervisningen på en sånn måte at studenter føler seg ekskludert.
Lerøen mener det må være et mål at undervisningen og studiesituasjonen legges til rette slik at alle studenter føler seg som en del av det faglige felleskapet, uavhengig av politisk ståsted.
Paraply-vold
FpU-formann Eva Charlotte Berner forteller at hun jevnlig får hatkommentarer. Ikke bare i akademia, men også på gaten. I sin første demonstrasjon hadde Berner og andre FpU-ere trådt opp på 1. mai for å demonstrere mot arbeiderbevegelsen. Selv om hun var ute etter å provosere ble hun sjokkert over reaksjonene.
– Jeg ble slått i hodet med en paraply. Det var en gammel dame som ikke likte at vi demonstrerte på 1. mai, forteller Berner.
