– Flaut at NSO ikke tar debatten

– Landsmøtet er en anledning til å ta stilling til saker der organisasjonen ikke har gjeldende politikk. Det er synd at landsmøtet utelukkende bekrefter politikken de allerede står for.

Det sier Vetle Hedlund. Han var delegat fra Universitetet i Oslo på Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte for to helger siden. Hedlund synes det er trist at landsmøtet kun holder seg til ukontroversielle resolusjoner som alle er enige i (se også leserinnlegg på debattsidene).

På landsmøtet ble det sendt inn totalt ni resolusjonsforslag hvorav tre ble diskutert. Til tross for at landsmøtet vedtok en time og tjue minutter til resolusjonsbehandling, varte den kun i 45 minutter.

Hedlund mener det kostbare landsmøtet, med en prislapp på over to millioner kroner, bare blir brukt til å bekrefte saker alle er enige om.

– Det var ingen debatt. Alle er så klart enige i at mobbing er kjipt og at psykisk helse er viktig, sier Hedlund.

Ukontroversielle debatter

Hedlund viser blant annet til at resolusjonen om miljø ikke ble tatt opp til resolusjonsbehandling. Han stiller seg kritisk til at kontroversielle resolusjoner uteblir fra landsmøtet.

– Det virker som om de er redde for å fremstå som uenige med hverandre. Det var ingen harde diskusjoner på landsmøtet. At NSO ikke har lyst til å løfte debatten er flaut, sier han.

Ifølge delegaten var det flere som reagerte.

– Det var et diskusjonstema under landsmøtet at resolusjonene var fullstendig ukontroversielle.

Hedlund ser på NSOs manglende vilje til å ta debatten som et stort problem. Han mener NSO forsømmer sitt samfunnsansvar.

Les mer: Marianne Andenæs tar over som ny NSO-leder

Interessant debatt

NSO-leder, Therese Eia Lerøen, kjenner seg ikke igjen i kritikken om at viktig debatt uteble, og at NSO skal være redd for å fremstå uenig. Hun mener likevel at kritikken til Hedlund er interessant.

– Jeg synes det var gode diskusjoner og mange meninger om de politiske plattformene på landsmøtet.

Hun forteller at alle står fritt til å sende inn resolusjoner og argumentere for hvorfor akkurat denne skal bli behandlet. Det er også delegatenes ansvar at kontroversielle resolusjoner både sendes inn og blir behandlet.

– Synes du resolusjonene som ble debattert var særlig kontroversielle?

– Det er opp til landsmøtet å bestemme hvilke resolusjoner som blir diskutert. Jeg synes landsmøtet tok for seg dagsaktuelle resolusjoner. For eksempel skal det komme en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning, hvor belønning av gode forelesere et tema, noe som gjør den resolusjonen relevant.

Lerøen mener at selv om resolusjonsbehandlingstiden var kort, kan debatten ha vært god. Hun kaller det et tungt politisk landsmøte, hvor både NSOs velferdspolitikk og utdanningspolitikk ble behandlet.

Et kulturproblem

Hedlund mener at man ikke kan legge alt ansvaret på delegatene for å løfte debatten. Sentralstyret har også et ansvar for å få de kontroversielle temaene på banen.

– Sentralstyret har litt mer makt enn oss andre. Derfor må de også ta ansvar.

– Er den manglende debatten et kulturproblem eller et strukturproblem?

– Jeg ser på det som et kulturproblem.

Hedlund synes det kan virke som om delegasjonen er mer opptatt av organisasjonen enn politikken den fører. Det holdes nemlig personvalg til en rekke politiske verv, og det blir satt av mye tid til dette.

– Personvalgene kan virke som det viktigste for deltakerne, og resolusjonene fremstår som nedprioritert. Det er mye tid som kunne blitt brukt til politiske debatter, som istedenfor ble brukt til å drive lobby for å ta over ledervervet, sier han.

ingebogs@universitas.no