Ruser seg til en dårligere karakter

Tolv prosent av mannlige studenter mener rusvanene deres går utover studiet, dobbelt så mange som kvinner.

Det viser en fersk undersøkelse gjennomført på vegne av Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO).

På Handelshøyskolen BI forteller entreprenørstudentene Sasan Chegini og Henrik Holth at resultatene stemmer overens med deres egne erfaringer. Gutter drikker mest, tror de.

– Jeg tror det handler om at jenter er flinkere til å prioritere det faglige, mens gutter i større grad lar seg friste av det sosiale, sier Chegini.

Holth sier seg enig, og legger til at jenter muligens er mer strukturert enn gutter.

BI-studentene tror ikke at deres egne rusvaner har påvirket karakterene i særlig grad, men innrømmer at skolen har en svært høy partyfaktor.

– Det er viktig å få med seg det som skjer og å skape et godt samhold. Så da hender det at man dropper skolen litt for å ivareta det sosiale, forklarer Holth.

– Og det innebærer alkohol?

– Ofte!

Seriøse studenter: BI-studentene Sasan Chegini og Henrik Holth beskriver seg selv som måteholdne når det gjelder alkohol, til tross for høy partyfaktor på skolen.
Seriøse studenter: BI-studentene Sasan Chegini og Henrik Holth beskriver seg selv som måteholdne når det gjelder alkohol, til tross for høy partyfaktor på skolen.

Svekker læringsevnen

Jørg Mørland, divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI), forteller at alkohol er det rusmiddelet som påvirker flest hjerneceller, og at det ikke skal mer enn ett glass med vin før det svekker læringsevnen.

– Den intellektuelle kapasiteten reduseres og sannsynligheten for feilslutninger øker. Dessuten tar det jo litt tid før alkoholen forsvinner igjen, og har du alkohol innabords på lesesalen er du en mindre effektiv student enn ellers, sier Mørland.

Gjentatte byturer kan få konsekvenser på lesesalen, også etter dagen derpå, forteller Mørland.

– Dersom man har et høyt bruksmønster over en lengre periode kan det gi langvarig svikt i innlæringsevnen, også lenge etter at man har drukket, sier han.

Liberal drikkekultur

Professor Jørgen Bramness, ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, forteller at den store rusforskjellen mellom kjønnene er kjent fra andre undersøkelser også.

– Kjønnsforskjellen kjenner vi fra en rekke undersøkelser, som viser at omtrent dobbelt så mange menn som kvinner bruker alkohol og andre rusmidler, og at bruken i tillegg kan være problematisk.

Han trekker fram at flesteparten av de rapporterte problemene sannsynligvis skyldes alkohol fremfor tyngre rusmidler, noe han begrunner med en svært liberal drikkekultur blant studenter.

Underrapporterer rusproblemer

Totalt er det syv prosent av studentene som ruser seg til dårligere akademiske prestasjoner. Bramness mener det trolig er mørketall fordi vi ikke alltid er like god til å vurdere negative konsekvenser av vårt eget rusbruk.

– Dersom bruken bare går litt utover resultatene tenker vi gjerne at det ikke er så ille, noe som kan føre til at vi underrapporterer. Vi legger merke til ting først når de blir store, forteller han.

Ifølge Bramness har menn på generelt grunnlag vist seg å underrapportere i større grad enn kvinner, noe som i så måte ville gjort forskjellen mellom menn og kvinner enda større.

– Men rus har vært et skambelagt tema for kvinner gjennom tidene, noe som kan gjøre at de rapporterer færre problemer knyttet til eget rusbruk, tilføyer han.

Det er fortsatt ikke gøy å se en full kvinne

Edle Ravndal, forsker og sosiolog

Skambelagt for kvinner

Forsker og sosiolog Edle Ravndal har forfattet boka «Kvinner og rus», og ser ikke bort fra at også kvinner underrapporterer egne problemer knyttet til rus. Hun tror mange kvinner skammer seg over rusbruket sitt. Hun mener at dette kan bunne i kjønnsnormer og forventninger til kvinnerollen.

– Kvinner har et strengere normsett å forholde seg til, som omhandler hvordan man skal være som kvinne. Det er vanskelig å forene myten om den gode mor med alkohol, og man har ikke de samme forestillingene når det gjelder menn.

Hun mener at de nye tallene fra Sentio avspeiler noen klassiske kjønnsforskjeller ved at det i større grad tillates at menn har en utagerende atferd. Menn drikker alkohol hyppigere og mer når det først drikkes.

– Holdningen er at det fortsatt ikke er gøy å se en full kvinne, sier Ravndal.

Les mer: Studenter medisinerer seg for å takle den beinharde eksamensperioden

Studenter i faresonen

De to forskerne er samstemt når de forteller at man som student befinner seg i en svært utsatt posisjon for rusproblematikk, og da primært i forbindelse med alkohol.

– Det kan begrunnes med at studietiden er svært flytende, man har ikke de samme rammene å forholde seg til og det blir derfor flere anledninger til å drikke, forklarer Ravndal.

Jørgen Bramness forteller at studenter i tillegg er i risikogruppen for psykiske problemer, noe som kan stimulere til økt rusbruk.

Til tross for mulige under- og overrapporteringer fra begge kjønn, mener Ravndal at tallene viser til et reelt problem, og har følgende råd til ungdommens blomstrende vår:

– Vær obs!

Trist

NSO-leder Therese Eia Lerøen synes tallene er trist lesning.

– Vi mener det er viktig at institusjonene, studentsamskipnadene og kommuner i samarbeid med studentene tar tak i dette. Dersom det er et problem, slik som disse tallene kan vise, er det noe som må tas tak i fra dag én og jobbe for å forhindre, sier hun.

Hun mener at arbeid med å forebygge rusproblemer er viktig for å skape et trygt læringsmiljø og studentmiljø.

– Det er et felles ansvar som må tas på alvor. De studentene som sliter må ha et tilgjengelig og åpent tilbud om støtte.

universitas@universitas.no