En badeby uten turister

– Karkade? spør Said, en smilende gammel mann ikledd Adidas-joggedress. Han viser frem flere messingfat i den lille butikken hans, som eksisterer omtrent like mye på gatenivå som inne i «hulen» hans i Sharm el Sheikhs gamleby. Karkadejuice – også kalt hibiskuste – er både en vanlig drikk og en blomst i Egypt. Hos den lett slentrende, muntre mannen serveres drikken i høye glass med sugerør. Han gjør stas på de få kundene han har, uten å si noe om hvordan businessen går, nå som det knapt kommer en eneste turist til Sharm el Sheikh. I flere generasjoner har familien hans drevet messingverkstedet, som bare de fastboende og de aller mest eventyrlystne turistene finner frem til.

Nesten ingen snakker om det, men alle vet at turistnæringen i badebyen – inntil nylig en norsk favoritt – fikk seg en alvorlig knekk etter at en bombe eksploderte i et fly fra Sharm el Sheikh til Russland i fjor. De få gangene hendelsen nevnes, er det først og fremst når folk undres over hvorfor flyvninger til Sharm el Sheikh jevnlig kanselleres, samtidig som Paris fortsatt er et populært reisemål, selv etter terrorangrepene i fjor. «Det foregår et høyt spill som vi ikke forstår» er en forklaring som sjelden sies høyt, men som alle stilltiende aksepterer.

Selv da turismen gikk dårligere etter revolusjonen i 2011, kunne man stole på at de russiske turistene ville komme tilbake til Sharm el Sheikh, igjen og igjen. Nå kan man ikke være sikker på det engang. Når det noen dager i påsken likevel kommer så mange turister at gatene fylles opp som «i gamle dager», er det først og fremst fordi det er muslimer og koptiske kristne som har lagt feriedagene til den en gang blomstrende badebyen. I Norge har Sharm el Sheikh – og Egypt – blitt et slags symbol på islamsk terror mot turister, et ustabilt land på vei mot stupet. Særlig på grunn av uroen på Sinai-halvøya. At Sinai er et enormt landområde, er noe som sjeldent nevnes i mediene.

Langt unna badebyens flytemadrasser, neonfargede solbriller og selfiestenger på utstilling, mellom magedanserkostymer og pashminaskjerf, hamrer Said inn mønstre i messingfat. Said er stødig på hånden, og viser stolt hvordan man kan se at mønstrene er håndlaget. Mannlige slektninger følger spent med når han jobber med fatene. Hos Said går livet sin vante gang.

Sharm el Sheikh er blitt en stillere by, der butikker stadig vekk legges ned. Noen optimister starter likevel opp nye. En klokkebutikk forsvinner, en solbrillebutikk startes i de samme lokalene. Hvor lenge den overlever, avhenger av de turistene som ennå ikke er her.