– Sikkerhetstiltakene er diktatoriske

Studerer i unntakstilstanden

Etter fjorårets terrorangrep er sikkerheten i høyspenn på Paris’ universiteter. Eliteskolen Sciences Po evakueres jevnlig.

Publisert Sist oppdatert

Terroren i Paris

  • Fredag 13. november ble flere terroraksjoner utført samtidig i Paris
  • 7 terrorister utførte forskjellige bombe- og skyteangrep
  • 130 ble drept og 351 såret
  • Sikkerhetstiltakene er opptrappet i hele byen
  • Paris er fortsatt i sikkerhetsmessig unntakstilstand

– En stund gikk hele byen på tærne, og et nys på metroen kunne få hele vogna til skvette, sier Liv-Kristin Rød Korssjøen (26) student ved Sciences Po i Paris.

Ringvirkningene fra terrorangrepene i november i fjor, da terrorister drepte 130 mennesker i hjertet av Europa, merkes fortsatt på innbyggerne i Paris. Nylig smalt det igjen, da tre bomber drepte minst 35 mennesker i Belgias hovedstad.

For studentene Universitas har snakket med er hverdagen en konstant påminnelse om de evige truslene.

Nær åstedet

Fredag 13. november 2015 satt Liv-Kristin på en liten italiensk restaurant med kjæresten og noen venner i Paris. Restauranten var bare noen hundre meter fra området der skytingen begynte.

– Vi tenkte at det dreide seg om et gjengopprør eller liknende, så vi fortsatte å spise.

Etter en stund la de merke til menneskene som løp mot restauranten. Ute i gatene herjet kaoset.

– Folk trakk seg tilbake i lokalet og gjemte seg bak hyller og bord, forteller Liv-Kristin.

Da hun så dødstallene stige i nettavisene og at åstedet ikke var så langt unna, tok de alvoret innover seg.

– Vi følte oss utsatt på restauranten. Etter en kort diskusjon med kjæresten og venneparet bestemte vi oss for å dra og holdt oss innendørs resten av kvelden.

Paris-student: Liv-Kristin Rød Korssjøen studerer også på Sciences Po. Hun var i nabolaget hvor Paris-terroren startet i november 2015. Foto: Privat

Dårlig håndtering

Marit Dahl Hjort (24) studerer også på Sciences Po i Paris. Hun hadde tilfeldigvis valgt å reise hjem til Norge for å besøke foreldrene sine den samme helgen i november.

– Jeg og vennene mine går ofte ut i området der angrepene skjedde, så i teorien kunne jeg lett vært der, sier hun.

Nå er Marit misfornøyd med hvordan universitetet håndterte terroren. Hennes statistikkprofessor på Sciences Po brukte den første forelesningen etter angrepene til å snakke om sannsynligheten for å dø i et terrorangrep.

– Han mente det nok godt. Men det kom litt feil ut, sier Marit.

I etterkant av angrepene var det en angstpreget stemning blant studentene.

– Skolen burde vært flinkere til å stille opp med psykolog- og samtaletjenester for studentene, samt å utsette innleveringsfrister.

Hun får støtte fra Liv-Kristin som husker de første ukene etter terroren som svært belastende.

– Eksamen og jobbintervju føltes banale, og man ble hele tiden minnet på hendelsene på grunn av høye sikkerhetstiltak.

Forventer nye angrep

Tore Bjørgo, leder for senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, sier at Paris er spesielt utsatt for terror.

– Det er ingen tvil om at Frankrike er en av de mest terrorutsatte landene i Europa, og spesielt hovedstaden deres. Dessverre må vi forvente at det vil skje flere aksjoner der. Vi kan selvfølgelig ikke vite når det skjer. Forhåpentligvis kan sikkerhetstjenestens oppdage terrorplaner i forkant og avverge aksjoner, sier Bjørgo til Universitas

Tar ingen sjanser

Universitet Sciences Po skriver på egne hjemmesider at sikkerheten til ansatte og studenter er deres høyeste prioritet. Ingen slipper inn uten studentbevis, og gjestebesøk må avtales uker i forveien.

– Innholdet i sekkene sjekkes hver gang vi skal inn på skolen. Mye av tiden mellom forelesningene blir brukt i sikkerhetskontroll, sier Marit.

Hun forteller videre at sikkerhetsvaktene tar ingen sjanser og at skolen må evakueres ofte.

– Flere ganger har man trodd at gjenglemte sekker har vært bomber. Vi får derimot ingen informasjon om hva som skjer. Vi vet ikke om det er falsk alarm eller enda et terrorangrep.

Liv-Kristins første forelesning etter terroren ble avbrutt på grunn av at alarmen gikk på skolen.

– Det var en ekkel situasjon fordi ingen informerte oss. Vi ble sendt ut i en knøttliten hage omringet av høye murer. Alt jeg tenkte var at hvis noen ville gjøre skade nå, så var vi fanget.

Liv-Kristin sier at slike evakueringer har skjedd med jevne mellomrom siden november.

Jeg tror ikke Paris er mer utsatt enn andre storbyer i Europa, og det er trist hvis vi lar oss styre av frykt for terror

Liv-Kristin Rød Korssjøen, student i Paris

Flytte hjem til Norge?

Unntakstilstanden i byen går på bekostningen av trivselen, føler Marit. Og som nordmann synes hun politi med våpen skaper mer utrygghet enn trygghet. Hun mener det har gått for langt.

– Politi og sikkerhetsvakter slår ned på altfor mye. Av og til føles sikkerhetstiltakene diktatoriske.

Allerede før Marit flyttet til Frankrike for å studere så hun på Paris som en utrygg by etter Charlie Hebdo-angrepene tidlig i 2015. Selv om hun ikke lot seg stoppe, synes foreldrene det er vanskelig med datteren i Paris.

Liv-Kristin sier hun er redd for at noe lignende skal skje igjen, men vil ikke fraråde studenter å studere der.

– Man vet jo at Paris er en utsatt by, men jeg tror ikke Paris er mer utsatt enn andre storbyer i Europa. Og det er trist hvis vi lar oss styre av frykt for terror.

Powered by Labrador CMS