Det er mange praktbygg i Szczecin, men bilder av dem kan du finne på google. Her er jeg foran en grafittivegg.

Den nye vinen

Szczecin (UNIVERSITAS):Turistguide kan du faktisk værra sjæl.

Publisert Sist oppdatert

Szczecin. Jeg uttaler navnet for omtrent trettende gang, og min polske venn Piotr er endelig fornøyd med resultatet. Konsonantene i starten av ordet er overvunnet. Faktisk er stedsnavnet så kinkig å uttale at det store fornyelsesprosjektet i byen skriver det med lydskrift i logoen sin: \'ʃt̪ʃɛtʃjin Floating Garden 2050.

Piwo z sokiem malinowym (Rosa øl):

  • Ett glass, type øl
  • Én øl, type lys
  • 3 ish cl. sirup, type bringebær
  • Sugerør (!)

Dette er også et klart signal om at byens tyske navn – Stettin – hører fortiden til. Det er i denne byen hertugene av Vest-Pommern holdt til, og den tyske prinsessen som senere skulle bli keiserinne Katarina den store av Russland ble født her. Grensa til Tyskland er fortsatt innenfor lokalbussrekkevidde, i motsetning til byens flyplass, som befinner seg langt uti bushen.

Noen fikk den temmelig lure ideen å male en rød stripe gjennom byen som går forbi alle viktige turistattraksjoner, samt en hel del ganske stilig graffiti. Den røde turistruta er syv kilometer lang og går i ring. Slik kan du begynne der du vil og ende opp igjen samme sted. Den har også infoplaketter ved alle attraksjoner, fra den hypermoderne filharmonien til restene av den gamle bymuren. Dette gjør det uhyre enkelt å være turist her.

Den gamle havnebyen ligger helt vest i landet, og ble mitt reisemål for påsken som følge av billige flybilletter. Byen bærer preg av at mesteparten av arkitekturen stammer fra enten tyskere eller stalinister, og er tilsynelatende veldig kulturelt homogen (Polen er heller ikke kjent for å ta inn mange flyktninger). Det at kebabsjappene understreker at det dreier seg om tysk kebab forsterker inntrykket.

En annen kulturell raritet er smakstilsetninger for øl. På en meny et sted sto det piwo z sokiem malinowym, øl med bringebærsirup, og det måtte selvfølgelig testes. Bartenderen prøvde hardnakket å snakke meg fra å bestille en kjip jentedrikk, men etter litt om og men fikk jeg servert herligheten. Den var helt middels, til tross for den spenstige rosafargen.

Da var det bedre å ta en kald boksøl i den sentrale Park Stefana Ýeromskiego, og bli kjent med noen som tilsynelatende bodde på benkene der. Det var vanskelig å forklare det norske konseptet «utepils» for noen som har utepils som heltidsbeskjeftigelse, men jeg prøvde, og vi hadde det hyggelig. Mine Adidas-kledde venner Mateusz og Arek fortalte meg entusiastisk om den nye, nasjonalkonservative høyreregjeringens fortreffeligheter, og jeg sparte skepsisen min til et mer passende forum og nøt vårsola.

J. R. R. Tolkien skal ha sagt at det å lære finsk var «som å oppdage en vinkjeller fylt med vin av en type og smak han aldri hadde vært borti før». Flaskene fra den polske kjelleren er fulle av konsonanter, og vokalene har en lei tendens til å sette seg fast i nesa. Men når byene er så trivelige som denne, vil du uansett tilbake før du kan få sagt w Szczebrzeszynie chrzàszcz brzmi w trzcinie.*

  • Første linje i diktet Chrzàszcz «Tordivelen» som er kjent for å være spesielt kinkig å uttale. Betydningen er noe sånt som «En tordivel spiller i sivet i [byen] Szczebrzeszyn».
Powered by Labrador CMS