Studentene Siri Friberg Gusland (23) og Helene Prestvik (20) bor i studentbyen på Kringsjå. De tror flere enkle tiltak kunne gjort at kildesorteringen ved studentboligene ble bedre.
Studentene Siri Friberg Gusland (23) og Helene Prestvik (20) bor i studentbyen på Kringsjå. De tror flere enkle tiltak kunne gjort at kildesorteringen ved studentboligene ble bedre.
Feilsortering: – Det renovasjonsetatens kontrollører har sett mye av i studentbyene er glass og metall som ikke blir sortert riktig, men derimot havner i restavfallet, sier kommunikasjonsdirektør i Renovasjonsetaten, Kristin Bergersen.
Feilsortering: – Det renovasjonsetatens kontrollører har sett mye av i studentbyene er glass og metall som ikke blir sortert riktig, men derimot havner i restavfallet, sier kommunikasjonsdirektør i Renovasjonsetaten, Kristin Bergersen.
Tar ansvar: De to jentene har selv tatt mye ansvar for å sørge for å opprettholde kildesorteringen i felleskjøkkenet de deler med seks andre personer.
Tar ansvar: De to jentene har selv tatt mye ansvar for å sørge for å opprettholde kildesorteringen i felleskjøkkenet de deler med seks andre personer.

Slurver med søpla

Beboerne i SiOs studentboliger trosser påbudet fra Oslo Kommune om å kildesortere avfallet før det kastes. Nå truer Renovasjonsetaten med å la være å hente søpla ved boligene.

Dette kommer frem i en e-post SiO sendte ut til alle sine beboere i slutten av februar. Beboerne vil på tross av dårlig kildesortering slippe å svømme i sitt eget søppel, ettersom både SiO og Renovasjonsetaten er innstilt på å løse situasjonen uten bøter og andre sanksjoner.

Lite informasjon fra SiO

Studentene Siri Friberg Gusland (23) og Helene Prestvik (20) bor i studentbyen på Kringsjå, og har ikke sett noe særlig til informasjon om kildesortering fra SiO. I følge dem har det siden juli 2015 kun kommet en e-post fra Samskipnaden med påminnelse om kildesorteringen, men det er også det eneste.

Informasjonen må man finne frem til selv på SiO sine nettsider, og de tror noe av årsaken til kildesorteringsproblemet rett og slett kan være at folk ikke er klar over systemet. Det bor en stor andel utvekslingsstudenter på Kringsjå og i studentboligene generelt, og folk flytter mye inn og ut.

De to jentene har selv tatt mye ansvar for å sørge for å opprettholde kildesorteringen i felleskjøkkenet de deler med seks andre personer. I følge dem går det stort sett fint så lenge man minner hverandre på å kildesortere, men de har også forståelse for at situasjonen kan føles litt håpløs dersom man bor i et kollektiv som ikke har et like godt miljø som de selv har.

Det skal være lett

– Vi ønsker å løse dette problemet på en positiv måte, det er derfor vi tilbyr studentbyene informasjon, kontroller og guider for kildesortering. Vi gjør hva som helst for at det skal gå så enkelt som mulig å kildesortere, sier kommunikasjonsdirektør i Renovasjonsetaten, Kristin Bergersen.

Dersom det er mye løst avfall eller store objekter som ikke hører hjemme i avfallsbeholderne kan renovasjonsarbeiderne la avfallet ligge igjen til det blir ryddet opp av beboerne, forteller hun.

Beboerne får en tidsfrist til å gjøre dette, og så blir avfallet igjen hentet som normalt.

Det er et stort spenn fra de unges gode tanker til gode handlinger når det kommer til kildesortering

Kristin Bergersen, kommunikasjonsdirektør i Renovasjonsetaten

Sykler og vinflasker

– Det renovasjonsetatens kontrollører har sett mye av i studentbyene er glass og metall som ikke blir sortert riktig, men derimot havner i restavfallet. Når avfallsbeholderne er fylt med gamle PCer, sykler og søppelsekker fulle av vinflasker er det uheldig for de som faktisk kildesorterer, både fordi det ødelegger posene med sortert avfall og fører til stopp i sorteringssystemet, forteller Bergersen.

God moral er godt nok

Trond Bakke, direktør i SiO Bolig, satser på at situasjonen vil endre seg nå når studentene har fått beskjed om at kildesorteringen ikke er tilfredsstillende, fordi han mener «studenter normalt er miljø- og ressursbevisste».

Dette stemmer ikke helt overens med tall fra Renovasjonsetatens brukerundersøkelser utført av Respons Analyse. I følge Bergersen viser resultatene at unge og engasjerte studenter riktignok er opptatt av miljø, men at innsatsen mangler når noe faktisk må gjøres.

– Det er altså et stort spenn fra de unges gode tanker til gode handlinger når det kommer til kildesortering, sier Bergersen.

SiO har ikke noe svar på hva de tror årsaken til problemet kan være. Dersom situasjonen ikke skulle bedre seg er det eneste konkrete tiltaket de foreslår å sende ut flere påminnelser, samt vurdere flere informasjonsrunder på felleskjøkkenene i studentbyene.

Late studenter?

De to studentene på Kringsjå mener likevel ikke at all skylden kan legges på de utenlandske studentene. De har selv erfaringer med at venner og familie har varierende interesse for resirkulering, og tror mye av årsaken til problemet med kildesortering rett og slett skyldes latskap.

Siri har tidligere vært del av et felleskjøkken hvor kildesorteringen ikke ble opprettholdt. Da hun ba SiO om hjelp til å ordne opp i problemet fikk hun beskjed om at de ikke kunne gjøre noe, men at hun gjerne måtte komme med forslag til hvordan SiO bedre kan informere om kildesorteringen.

Det er også det svaret Universitas får av Trond Bakke når vi spør hva SiO gjør for å tilrettelegge for at det skal være lett å kildesortere – at de gjerne vil ha forslag fra alle som har ideer.

Prestvik og Gusland mener et enkelt bidrag kan være at studentene får med seg en informasjonsbrosjyre når man kommer på SiO-kontoret for å hente nøklene sine ved innflyttingen.

– Da får man allerede et kart over området, hvor det ville vært enkelt å markert de ulike avfalls- og sorteringsstasjonene, sier Helene. Ved å dele ut en brosjyre sørger man for at alle beboere i det minste er informert om ordningen, uten at de selv aktivt må oppsøke informasjon om det på nettet, legger hun til.

De to Kringsjå-beboerne mener også det ville hjulpet dersom alle søppelskapene og beholderne var utstyrt med en plakat som, både på norsk og engelsk, forklarer hva som skal i de ulike posene. Så kan ingen skylde på at de ikke forstår hva systemet med de ulike søppelbøttene handler om.

malinek@universitas.no