HEKSEDOKTOR: Denne mannen er en heksedoktor. På kappen hans er det brodert et kors. Han er en blanding av en ngaka ya setswana, en som driver med hekseri og forfedredyrking, og en ngaka ya segoma, som leger med hellig vann og bibelsitater. Lokalbefolkningen mener kombinasjonen gjør han ekstra potent som doktor. Foto: Mari Mjaaland
HEKSEDOKTOR: Denne mannen er en heksedoktor. På kappen hans er det brodert et kors. Han er en blanding av en ngaka ya setswana, en som driver med hekseri og forfedredyrking, og en ngaka ya segoma, som leger med hellig vann og bibelsitater. Lokalbefolkningen mener kombinasjonen gjør han ekstra potent som doktor. Foto: Mari Mjaaland

Trolldom på resept

BOTSWANA (UNIVERSITAS): – Sucky, sucky? spør Botswanas svar på snåsamannen meg.

Jeg blir blek om nebbet, men stotrer likevel frem et tynt yes. Alt for vitenskapen, tenker jeg. Jeg er i Botswana for å besøke min sosialantropolog-far. Sucky, sucky refererer til en praksis hvor en snitter opp huden med et ofte godt brukt barberblad før en heksedoktor suger ut blod og forbannelser fra kroppen.

Botswana er ukjent land for de fleste nordmenn. Et land fattig på innbyggere, men rikt på kull, diamanter og HIV. Helt siden jeg var liten har pappa fortalt historier fra landsbyen han jobbet i. Mest spennende var historier om heksedoktorer. En fascinasjon som har vart frem til i dag.

I Botswana identifiserer rundt 70 prosent seg som kristne. En tro som ofte kombineres med hekseri og forfedredyrking. Over alt i hovedstaden finnes det små reklameflyere fra heksedoktorer som lover deg lengre penis og aktivt sexliv. Blant vanlige folk blir tradisjonell medisin ofte brukt som supplement til den vestlige legekunsten. Motsetningsfylt for oss, logisk der.

Behandlingen består i at han klyper, gjennom et klede med kubæsj, forbannelsen ut fra ryggen min.

Mari Mjaaland, journalist i Universitas

I høst hadde jeg et emne i kvalitativ metode. Som den pliktoppfyllende sosiologistudenten jeg er bestemte jeg meg for utforske deltagende observasjon i jakten på større innsikt. En venn tar på seg å ordne et møte med en tradisjonell doktor. Det er ikke er mange slike doktorer igjen i landsbyen, de har drept hverandre med magi. Han som er igjen er visst ekstra mektig. Det er fordi han kombinerer tradisjonell hekseri med bibelvers, kan min venn fortelle. Han er en blanding av en ngaka ya setswana, som driver med hekseri og forfedredyrking og ngaka ya sagoma, en som helbreder med vann og bibelsitater. Perfekt, tenkte jeg.

Å få audiens hos denne mektige heksedoktoren var lettere sagt enn gjort. Det viser seg at folk kommer hele veien fra Sør-Afrika, Namibia og Zimbabwe for å få behandling. Det er lang kø hver dag, så dagen for audiens er jeg der før hanen galer. Ngakaen lar oss vente en time før vi slippes til.

– Jeg har vondt i ryggen, forklarer jeg. Min venn oversetter. Vi sitter i et lite forværelse fylt med søppel og en brennende røkelsespinne. Det blir heldigvis ikke noe sucky, sucky likevel.

Min ngaka bestemmer seg for at dritt skal fordrives med dritt. Han gir min venn et brett med kubæsj som skal knas fri for klumper. Jeg protesterer først, det er jo jeg som burde gjøre det. Men protesten tas ikke til følge. Når kuruken er klar blir jeg ført inn til behandlingsrommet. Et rom med mer søppel og et teppe på gulvet. Jeg blir bedt om å ta av meg på overkroppen og legge meg ned.

Behandlingen består i at han klyper, gjennom et klede med kubæsj, forbannelsen ut fra ryggen min. Dette suppleres med noen kraftfulle bibelsitater. Etterpå viser han frem det han fant i kroppen min: beinrester, stein, en øredobb, alt delvis dekket av kubæsj. Han kan fortelle at noen har forhekset meg gjennom føttene. Jeg blir bedt om å komme tilbake en annen dag for en urtemikstur. Audiensen er over.

mari.mjaaland@universitas.no