Jukserekord på UiO

I 2002 tok universitetet fire for juks. Tretten år senere var det nesten hundre.

95 studenter ble dømt for juks ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2015. Antallet er en kraftig økning fra tidligere år, og er en vekst på nesten 50 prosent av forrige toppår i 2012, da antallet var 65.

– Studenter jukser med notater, kalkulatorer og mobiltelefoner.

Det sier lagdommer Kristel Heyerdahl, leder av klagenemnda ved UiO. Hun har ledet nemnda i over to år, og selv sett en økning i fuskere som blir fakket. Juks har en øvre strafferamme på to semestre utestengning.

Noen innleveringer er opptil 100 prosent plagiering av andres arbeider

Kristel Heyerdahl, leder i Den sentrale klagenemnd ved UiO

Utestengt i ett år

Nemnda består av fem personer: Én leder, to akademisk ansatte og to studentrepresentanter. Sammen måler de ut straffene på bakgrunn av om studenten jukset med vilje, eller om det var uaktsomt.

– Det har stor betydning om studenten handlet med vilje. Noen blir straffet, selv om studenten ikke gjorde det med viten og vilje, sier Heyerdahl.

Omfanget har også stor betydning for straffeutmålingen.

– Mange av sakene vi får handler om plagiat. Studenter kopierer eller omskriver andres arbeid uten å sitere eller oppgi referanse. Noen innleveringer er opptil 100 prosent plagiering av andres arbeider, forteller hun.

Les også: Høyskolen Kristiania dropper omstridt eksamensform etter juks

Raus med ferskinger

Nemnda gir strengere straffer til erfarne studenter, mens ferske studenter slipper billigere unna.

– Det er mer alvorlig for en erfaren student å bryte reglene for akademisk skriving. De burde vite bedre. Vi oppfatter det slik at mange nye studenter ikke kjenner reglene, selv om de er pliktige til å sette seg inn i dem.

Flest jenter fersket

Universitas’ og NSOs spørreundersøkelse fra våren 2015 viste at gutter jukser klart mest. Her svarte ni prosent av guttene at de har jukset på eksamen, mot to prosent av kvinnene.

Likevel ble flest kvinner tatt for juks i fjor. Tre av fem som ble tatt i 2015 var jenter, opplyser Finn Ragnar Berger, kontaktperson for klagenemda ved UiO.

HF i toppen

Det humanistiske fakultet (HF) står alene for to tredjedeler av tilfellene. Gro Enerstvedt Smenes, seksjonssjef ved HF, forklarer de høye juksetallene med at HF er det største fakultetet ved universitetet.

– Vi er et stort fakultet med veldig mange emner. Og siden alle studentene ved universitetet tar exphil gjennom vårt fakultet, drar det opp antallet, sier hun.

Smenes tror de høye tallene også kan forklares med at HF har en større andel hjemmeeksamener og færre skoleeksamener enn mange av de andre fakultetene.

– Det er vanskeligere å jukse på skoleeksamen, mens programvaren Ephorus gjør at vi enkelt oppdager plagiat i innleveringer, sier hun.

Ephorus er et plagieringskontrollverktøy som brukes ved universitetet. Verktøyet undersøker hvor lik en tekst er en annen og har oppdaget en betydelig del av sakene som har blitt sendt til klagenemnda.

Illustrasjon: Amanda Borch Pacheco
Illustrasjon: Amanda Borch Pacheco

Juksebonanza i exphil

Vetle Bo Saga er studentrepresentant i klagenemnda ved UiO. Han forteller at en stor andel av juksesakene kommer fra innleveringer i emnet exphil.

– Det er mulig noen studenter nedprioriterer exphil, og derfor tyr til lettvinte løsninger, slurv og juks, sier han.

Hjemmeeksamener er overrepresentert i statistikken.

– De fleste synderne er ferske studenter som gjerne ikke er klar over regelverket. Dette kan være årsaken til at det er så mye plagiat å finne i exphil-besvarelsene.

Forberedte eksamensvakter

Tror du mange slipper unna med juks? Er mørketallene store?

– Det er det vanskelig å vite noe om. Det viktigste for oss er å ha så gode rutiner som mulig. Vi driver mye med forebyggende arbeid. Vi vil helst unngå at studenter jukser, sier seksjonssjef Smenes ved HF.

Hun forteller at HF har flere tiltak for å oppdage jukserne. Håndskriftseksperter har blitt tilkalt for å sammenligne gjenglemte jukselapper i eksamenslokalet med innleverte eksamensbesvarelser.

– Vi forteller eksamensvaktene at de må følge med på hva studentene har på pulten. Vaktene må også følge med på studenter som bruker veldig mye tid på do. Det betyr ikke nødvendigvis at en student jukser, men det kan være en grunn til å være ekstra oppmerksom, sier hun.

Fakultetet er også klar over mulighetene som finnes i ny teknologi.

– Vi gjør også eksamensvaktene oppmerksom på at noen klokker har e-post-funksjon.

Les mer: Smartklokker vekker bekymring

Ransaker toalettene

Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet var det kun åtte studenter som ble dømt for juks i 2015. Eksamensvaktene deres ransaker toaletter for bortgjemte jukselapper etter at eksamen har startet.

– Vi gir instrukser til eksamensvaktene våre om at de skal følge godt med og være oppmerksom på uvanlig og mistenkelig oppførsel hos studentene. Utover dette er det lite man kan lære opp eksamensvakter til å gjøre, forteller førstekonsulent Gro Hauki Hals ved fakultetet.

Rettssikkerhet

Et fåtall av studentene som blir meldt inn til klagenemnda blir frikjent. I fjor gjaldt dette kun fire av 99 tilfeller. Lagdommer Heyerdahl mener likevel at rettssikkerheten til studentene er ivaretatt.

– Jeg mener at den er god nok. Alle i slike saker har rett til advokat og det er en grundig prosess, sier hun.

torgeigm@universitas.no

Les også: Lånekassen avdekket student-juks for 35 millioner kroner