– Må ligge seg til ståkarakter
Med økende fattigdom og få studieplasser kan mannlige professorer i Zimbabwe utnytte kvinnelige studenter for sex.
– Situasjonen for kvinnelige studenter i Zimbabwe er trist. Enten kan de ligge med professorene og få gode karakterer og muligens HIV, ellers de kan stå imot. Da kan de straffes med stryk, og risikere å bruke så mye som to år ekstra for å fullføre studiene, sier Patience Malunga, fra Harare i Zimbabwe.
Hun har tatt bachelorgraden sin ved Midlands State University i Zimbabwe, og er nå i Oslo gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Fredskorpset, Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Female Students Network (FSN), som er kvinneorganisasjonen hun er en del av i Zimbabwe.
FSN har gjennomført en studie som viser at kun fire av 21 undersøkte institusjoner i Zimbabwe har en handlingsplan mot seksuell trakassering.
Ikke noe lår, ingen karakter»
Patience Malunga
Maktmisbruk
Anne Hellum, professor i likestillings- og diskrimineringsrett ved Universitetet i Oslo (UiO), har siden 1987 vært involvert i et master- og doktorgradsprogram i kvinnerett ved Universitetet i Zimbabwe. Hun forteller at seksuell trakassering av kvinnelige studenter har vært et vedvarende problem siden hun besøkte landet for første gang.
– Mannlige professorer bruker sin posisjon til å få seksuelle tjenester. Dette gjelder både eksamenssensur og studieopptak, forteller hun.
Siden de fleste ikke har råd til å ta en fireårig bachelorgrad på seks år, gir mange av jentene etter for professorenes seksuelle krav. Det velkjente fenomenet omtales ofte som «et lår for en karakter».
– Ikke noe lår, ingen karakter, forklarer Malunga.
Manglende handlingsplaner
Hellum er ikke overrasket over funnene i FSNs undersøkelse. Hun mener mye av problemet ligger i et mannsdominert læringsmiljø. Selv om antallet kvinnelige studenter har økt, særlig innen fag som rettsvitenskap og samfunnsfag, er flertallet av professorer og akademiske ansatte fremdeles menn.
– Flertallet av jusstudenter er kvinner, men flertallet av professorene er menn. Dette må følges opp av en rekrutteringspolitikk der flere kvinner ansettes i høyere stillinger. Dagens situasjon skaper et mannsdominert læringsklima med grobunn for seksuell trakassering, sier Hellum.
Jusprofessoren stusser likevel over at så mange universiteter mangler egne handlingsplaner mot seksuell trakassering.
– Universitetet i Zimbabwe har mye juridisk fagekspertise på dette området, så det forbauser meg at de ennå ikke har innført noen form for retningslinjer, sier hun.
Les også: Pakistans utdanning lammes av terror
Kvinnene nedprioriteres
Etter innføringen av privat studiefinansiering er høyere utdanning forbeholdt de rike. Studieavgiften økes hvert semester, og lønninger kuttes.
– Privat studiefinansiering skaper store problemer for både kvinnelige og mannlige studenter som ikke kommer fra velstående familier med tilknytning til regjeringspartiet ZANU-PF, sier Hellum.
Fordi Zimbabwe er et patriarkalsk samfunn, velger mange foreldre å prioritere sønnenes utdanning. For døtrene blir løsningen å gifte seg med en mann som kan betale for studiene.
– Kvinnene ender opp i forhold med menn som kan betale for studieoppholdet fordi foreldrene ikke har råd til det, sier Malunga.
Trenger politisk støtte
FNS har overlevert rapporten om seksuell trakassering til utdanningsdepartementet, som skal gjennomgå den før den leveres til parlamentet.
– Nå ligger rapporten i politikernes hender, men jeg mener vi beveger oss i riktig retning. Vi kommer til å gjøre alt vi kan for å påvirke beslutningstakerne i Zimbabwe til å sikre velutviklede handlingsplaner mot seksuell trakassering på universitetene. Og sørge for at studentene vet hvor de skal gå for å rapportere enkelthendelser, sier Malunga.
Så lenge den seksuelle trakasseringen ikke kommer fra menn tilhørende det regjerende ZANU-PF-partiet, hevder Hellum det er mulig å ta opp problematikken i den offentlige debatten. Deretter kan sakene bringes videre til domstolene.
– Zimbabwe er et vanskelig land å drive politikk i. Men spørsmål som dreier seg om privat vold, mishandling og trakassering oppfattes ikke som truende for myndighetene, så da er det mulig å gjøre noe med problemet, sier hun.