Mimikk: Asprusten forteller at tolkenes evne til å videreformidle tegnespråket til tale på god måte er sterkt varierende
Mimikk: Asprusten forteller at tolkenes evne til å videreformidle tegnespråket til tale på god måte er sterkt varierende
Kritisk til systemet: -Mye av problemet ligger i systemet, det er dårlig kommunikasjon innad i NAV, forteller Stian A.Giltvedt
Kritisk til systemet: -Mye av problemet ligger i systemet, det er dårlig kommunikasjon innad i NAV, forteller Stian A.Giltvedt

Kritikk for døve ører

Døve og hørselshemmede studenter får ikke tolketilbudet de har krav på og mister verdifull undervisning.

– Jeg føler Tolketjenesten overhodet ikke er interessert i meg eller mine behov, sier Johanna Asprusten. Hun studerer på andre året på lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun forteller at hun har svært blandede erfaringer med tolketjenesten, som organiseres av NAV.

Døve og hørselshemmede studenter er avhengig av tolk for å følge med på vanlig undervisning. Tolk har de også krav på, ifølge trygdeloven. Likevel mener flere studenter at rettighetene deres blir brutt.

Dårlig kommunikasjon

Asprusten forteller at hun mange ganger har gått glipp av obligatorisk undervisning fordi tolketjenesten ikke har klart å tilby tolk til henne.

– Jeg opplever ofte at jeg ikke får vite om jeg får tolk på forhånd. For to uker siden fikk jeg ikke engang beskjed om at de ikke kunne tilby meg tolk til forelesning. Da jeg kontaktet tolketjenesten sa de at de ikke visste at jeg skulle ha beskjed. Selvfølgelig skal jeg som bruker også få vite det når jeg ikke får tolk, forteller Asprusten.

Kritisk til systemet: Mye av problemet ligger i systemet, det er dårlig kommunikasjon innad i NAV, forteller Stian A.Giltvedt
Kritisk til systemet: Mye av problemet ligger i systemet, det er dårlig kommunikasjon innad i NAV, forteller Stian A.Giltvedt
Slik tolketjenesten er lagt opp nå er vi ikke fornøyd med tjenesten

Petter Noddeland, interessepolitisk rådgiver i Norges døveforbund

Misnøye i døveforbundet

Manglende tolketilbud har vært et utbredt problem blant døve studenter. Norges Døveforbund forteller at de til stadighet får henvendelser fra studenter som klager på tjenesten.

– På tross av at det har vært noe bedring de siste årene er det fortsatt tilfeller der studenter ikke får tolk, sier Petter Noddeland, interessepolitisk rådgiver i Norges døveforbund.

Han forteller at Norges Døveforbund var med på oppstarten av tolketjenesten. De senere årene har imidlertid Noddeland opplevd en større byråkratisering av tolketjenesten. Det er noe han er svært misfornøyd med, og han mener at dette har ført til større avstand mellom tjenesten og brukeren.

– Slik tolketjenesten er lagt opp nå er vi ikke fornøyd med tjenesten, sier Noddeland

– En kasteball

Problemet har vart over flere år. En annen som kjenner igjen i kritikken av tolketjenesten er Stian A. Giltvedt. Mellom 2008-2010 studerte han digital design i Sverige og oppdaget hvor vanskelig tolketjenesten kan være.

– Jeg ble en kasteball mellom tolketjenesten i Nav, skolen jeg skulle gå på, og tolketjenesten i Sverige. Ingen mente at de hadde ansvaret for betalingen av tolk. Helt tilfeldig kom jeg over informasjonen som viste at jeg hadde rett på tolk fra den norske tolketjenesten, sier Giltvedt.

Han forteller at det gikk nesten et helt semester før han fikk innvilget sitt krav om tolk.

– Tolketjenesten hadde ikke peiling på hva jeg hadde rett på. Jeg måtte bevise min egen rett.

Tilfeldig kompetanse

I tillegg til å bekymre seg for å få tolk opplever Asprusten at kvaliteten på de tolkene som blir sendt ut er varierende, og tolketjenesten ikke har oversikt over tolkenes kompetanse.

– Tolketjenesten har ikke oversikt over tolkene sine. De bryr seg ikke om hvem som skal tolke hva. Plutselig har jeg fått en tolk som skal tolke matte, men som ikke aner noen ting om faget, sier Asprusten.

Giltvedt forteller at han har opplevd det samme.

– Nei, de har ikke oversikt over kvaliteten til tolkene sine. Ofte får man tolker som innehar den nødvendige kompetansen, andre ganger ikke. Det virker veldig tilfeldig, sier han.

Det er ganske ironisk at NAVs motto er «vi gir mennesker muligheter» når jeg føler at det nettopp de som minsker mine

Johanna Asprusten, lærerstudent og tolkebruker

Tolketjenesten beklager

Tolketjenesten opplever selv at tjenesten fungerer bra. De sier at utfra informasjonen tolketjenesten har tilgjengelig kan de ikke se at Asprusten noensinne har stått uten tolk.

– NAV mener at mye fungerer godt på undervisningsområdet, med faste tolker og potensiale for tolkene for å opparbeide god kompetanse på de gjeldende fagområder, skriver Liv Kari Tokheim, avdelingsdirektør ved Hjelpemiddelsentralen i Oslo og Akershus i en e-post.

Tolketjenesten ønsker ikke å kommentere saken over telefon, men ønsker å presisere at opplevelsene til Asprusten og Giltvedt er svært beklagelige. Tokheim beklager at Asprusten ikke alltid har fått god nok beskjed. Hun medgir dessuten at de ikke har ønskelig oversikt over tolkenes kompetanse

– Dessverre gir ikke dagens datasystem oss anledning til å registrere tolkenes kompetanse, og da kan det hende at vi i noen situasjoner ikke får gitt så godt tilbud som vi ønsker, skriver Tokheim.

– Hvordan tenker dere om kritikken dere får fra Norges Døveforbund?

– Vi har god dialog med Norges Døveforbund om hvordan NAV organiserer tolketjenesten. På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet har Agenda Kaupang i 2015 foretatt en helhetlig gjennomgang av tolkeområdet.

Tokheim understreker at de har et forbedringspotensial, og at de lytter og lærer av kritikken.

Et hinder

Asprusten opplever at hun blir nødt til å bruke ekstremt mye tid og energi på tolketjenesten som hun ellers kunne brukt på studiet eller andre ting som føles mer givende.

– Føler du at tolketjenesten hindrer deg som student?

– Ja, definitivt. Det er ganske ironisk at NAVs motto er «vi gir mennesker muligheter» når jeg føler at det nettopp de som minsker mine.

madsr@universitas.no