Det politiske paradis

GUATEMALA CITY (UNIVERSITAS): Etter et utmattende semester tilbrakte jeg fjorårets jule- og nyttårsfeiring i Guatemala. Fri fra lesesalene på Blindern stod jeg utenfor nasjonalpalasset i Guatemala City. Fire måneder tidligere hadde 100.000 mennesker protestert i gatene foran meg mot korrupsjon, og det var bare én måned unna starten på en ny presidentepoke. Mer faglig motivasjon kunne en Latin-Amerika-frelst student neppe ønske seg.

Det var surrealistisk å tenke på at her hadde protestene etter korrupsjonsskandalen La Linea funnet sted. Saken ble kalt «linjen» som en betegnelse på det korrupte nettverket i Guatemala. Det resulterte til slutt i at landets president og visepresident ble siktet og fengslet for grove bestikkelser og tollsvindel i august i fjor. Overraskende få ønsket å dele sine egne personlige tanker om disse triumfene. Men min tidligere spansklærer kunne fortelle meg at også flere av landets borgermestere nå satt bak lås og slå.

Åpenbart gode nyheter, men dette kunne jeg ha blitt fortalt fra hybelen i Oslo også. Men hva kunne jeg egentlig forvente? Tilbaketrukkenhet og ydmykhet er kanskje ikke så uvanlig i et land preget av korrupsjon, undertrykkelse og utpreget gjengkriminalitet. Sivilbefolkningen hadde tross alt kun to utradisjonelle muligheter ved fjorårets presidentvalg: Å gi makten til en kvinnelig korrupt sosialdemokrat eller en komiker uten særlig politisk erfaring. Sistnevnte er også kjent for sine rasistiske uttalelser mot urbefolkningen.

Paradoksalt var det nettopp urbefolkningen som avgjorde valget for komikeren og nåværende president, Jimmy Morales. Det er det ikke alle som tar frem superlativene for. Guatemalanerne jublet kanskje der og da, men for å bedre situasjonen i landet trenger man å se langvarige resultater. Til nå har altfor mange maktpersoner sviktet og for mange sivile lidd, tross løfter.

Men man kan skimte noen lysglimt. I 2013 ble eks-diktator Ríos Montt funnet skyldig i folkemord og forbrytelser, som tok livet av over 200.000 mennesker under en av Latin-Amerikas blodigste borgerkriger. Det tok 20 år før rettsforhandlingene startet, og februar måned markerte starten på rettsprosessen som skal gi erstatning til rammede urfolkskvinner. Ved hjelp av tolker og en ryddig saksgang blir nå krigsofrene hørt på sitt stammespråk. At et land med utpreget machokultur og svake institusjoner nå behandler forbrytelser om voldtekt og sexslaveri er historisk.

Guatemala er beviset på at rettferdigheten kanskje seirer til slutt. Selv i land der det virker aller mest håpløst. Man skal bare ikke tørre å feire for tidlig.