Tallknuser: Nils Martin Stølen, forskningssjef ved SSB står bak rapporten _Framskrivinger av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning._

Kritiserer SSBs utdanningstall

SSB-tallene er for unøyaktige, mener ekspert. -Skiller ikke mellom tysklærere og kunsthistorikere.

Publisert Sist oppdatert
Nils Martin Stølen, SSB
Nils Martin Stølen, SSB
Nils Martin Stølen

Flere – inkludert Universitas – har skrevet at du bør holde deg unna humanistiske og estetiske fag dersom du vil ha jobb. Tall fra SSB viser nemlig at det er denne utdanningsgruppen det er minst etterspørsel etter i fremtidens arbeidsmarked, relativt til antall studenter.

Tallene til SSB bør ikke tas for god fisk, mener Harald Groven, som jobber med å formidle utdanningsinformasjon til studenter og elever.

– Mange av utdanningskategoriene er så brede at de neppe gir særlig innsikt for de som skal velge utdanning, sier Groven. Han er webutvikler ved nettsiden utdanning.no som eies av Kunnskapsdepartementet (KD).

– Vidt forskjellige

Groven etterlyser tall som er mer relevant for de som skal velge studier.

– Studenter ønsker å vite hvilke studier som gjør dem attraktive på arbeidsmarkedet, men det er vanskelig slik SSB grupperer utdanningene i dag. Det ville vært bedre å offentliggjøre ledighetsstatistikk per utdanning, sier han.

Han trekker frem kunsthistorikere og tysklærere som eksempel. De regnes begge som humaniora av SSB på tross av at nyutdannede kunsthistorikere i dag kan glemme relevant arbeid, samtidig som det er kronisk mangel på tysklærere.

– Jobbmulighetene for utdanningene som grupperes sammen kan i praksis være vidt forskjellige, sier han.

Vi har nok ikke vært flinke nok til å formidle

Nils Martin Stølen, forskningssjef i SSB

For sjelden

Groven mener også at jobbtallene i Norge burde komme hyppigere.

– I Danmark og Sverige legger myndighetene jevnlig ut detaljerte og brukervennlige nettsider som forklarer hvor gode jobbmulighetene er i flere hundre yrker og utdanninger. Dermed kan alle utdanningssøkere finne ut hvor jobbrelevant utdanningen er før de søker.

I Norge går det hele tre år mellom hver oppdatering fra SSB.

Trenger mer midler

Forskningssjef i SSB, Nils Martin Stølen, forteller at grunnen til at det tar så lang tid mellom hver rapport er at arbeidsmarkedet ikke endrer seg så voldsomt fra år til år.

Stølen er enig i at en mer detaljert framskriving ville vært mer nyttig for en som skulle søkt høyere utdanning, men mener det vil koste for mye å bruke disse tallene.

– Skal vi gå mer i detaljer krever det langt større innsats og betydelig finansiering. Når vi skal se på etterspørselen etter arbeidskraft ville det også muligens kreve mer innsikt enn det vi sitter inne med.

Misforståelser

I en rapport utgitt av KD viser at media har en tendens til å misforstå framskrivningene til SSB, noe som resulterer i feilinformasjon. Denne oppfatningen deler Stølen.

– Det er ikke alt media forstår selv om vi prøver å fremstille det enkelt, men vi har nok ikke vært flinke nok til å formidle. Vi har et forbedringspotensial.

sondremm@universitas.no.

Powered by Labrador CMS