Protester møtes med politivold

I et trafikkryss i Sap Paulo er biltuting byttet ut med tromming, og slagord fra tusener av mennesker. Demonstrantene holder plakater der det står «3,80 tåler folk ikke». Først i toget går maskerte ungdommer, som en buffer mellom hovedmassen og politiet. Bak dem går folk i alle aldre og fra alle klasser. En av dem er Ivan Struchiner.

– Omtrent 400.000 mennesker vil ekskluderes fra sentrum av Sao Paulo når kollektivprisene økes. Da vil byen bare bli tilgjengelig for én spesifikk klasse mennesker, sier Struchiner.

Han er med i Movimento Passe Livre (MPL, se faktaboks), den uavhengige bevegelsen for gratis kollektivbilletter. Hva han driver med holder han hemmelig.

– Jeg er først og fremst en del av bevegelsen.

Det var på nyåret at MPL tok initiativet til å protestere mot prisøkningen fra 3,50 til 3,80 brasilianske reais. Det tilsvarer 8 til 9 norske kroner og var dråpen som fikk begeret til å renne over. Siden den første demonstrasjonen 8. Januar, har det blitt arrangert flere møter i Sao Paulos gater.

– Første gang samlet det seg mellom 10.000 og 12.000 mennesker, og blant dem var det flere unge studenter. Etter hvert har færre deltatt i demonstrasjonene og jeg tror det er fordi politiet skapet frykt hos studentene, sier Struchiner.

Brutalt politi

Ifølge Struchiner har politiet vært brutale mot demonstrantene. Ved en tidligere demonstrasjon skal studentene ha blitt fanget bak veisperringer mens politiet kastet sjokkgranater på dem.

– Jeg har deltatt i mange demonstrasjoner, men jeg har aldri vært vitne til en så brutal politivold, sier han.

I Sao Paulo er politiet underlagt guvernøren. Struchiner hevder guvernøren alltid forsvarer politiets håndtering av situasjonene. Mange er kritiske til politiets maktmisbruk, men Struchiner synes det er syns at media fokuserer på brutaliteten.

– Da overser media det vi faktisk protesterer mot; økningen av kollektivpriser. Det samme skjedde da vi prøve å føre en dialog med myndighetene. De tok initiativ til å snakke om volden, men de nevnte ikke et ord om kollektivprisene, sier han.

Falsk fremstilling

Torkjell Leira, samfunnsgeograf og Norges ledende Brasil-ekspert, forteller at den høyrevridde og dominerende pressen fremstiller politiet og demonstrantene som likestilte og gir politiet legitimitet. De få sentrum- og venstreorienterte mediene legger derimot ikke skjul på politiets brutalitet.

Men er det egentlig nødvendig å protestere mot de økte kollektivprisene?

– For de fleste er ikke en slik økning mye, og derfor er demonstrasjonene like mye en prinsippsak. Men det er veldig ofte et misforhold mellom det man betaler og det man får igjen av service fra kollektivtrafikken, sier Leira.

Yngre strømmer til

Også i 2013 protesterte MPL mot økte kollektivpriser. Da utviklet demonstrasjonene seg til å handle om en generell misnøye som hadde bygd seg opp i 10-20 år. I lange perioder har Brasil vært preget av økonomiske kriser, og både forrige president, Luiz Inácio Lula Da Silva og nåværende president, Dilma Rouseff, har vært og er beskyldt for korrupsjon. Dette var to skikkelser som brasillianerne i utgangspunktet så svært opp til.

Nå i 2016 er det også MPL som står i spissen for demonstrasjonene, og den grunnleggende misnøyen handler om det samme. Likevel er demonstrasjonene fra 2013 og i dag ulike.

– I 2013 var de fleste demonstrantene eldre studenter og unge universitetslærere. Nå ser vi flere videregåendeelever, og yngre studenter, sier Leira.

Han mener utviklingen er et resultat av skoleokkupasjoner i fjor høst. Grunnet en ny reform stod flere skoler i fare for å nedlegges, og flere studenter ville blitt rammet. De yngre protesterte mot reformen, og fikk gjennomslag.

– I ettertid har disse studentene fått erfaring og kredibilitet. Det har ført til at MPL-bevegelsen lytter mer til dem.

«Demonstrasjons-fatigue»

Til tross for at nye er kommet til i MPL, tror Leira det er liten sjanse for at de pågående demonstrasjonene vil eskalere slik de gjorde for to år siden.

– Etter demonstrasjonene i 2013, har det vært flere store protester over hele landet. De første protestene markerte noe nytt for en hel generasjon brasiliansk ungdom. Slik er det ikke lenger. Mange begynner å gå lei, sier Leira og omtaler stemningen som en demonstrasjons-fatigue.

Leira sier også at flere har begynt å tvile på hva de egentlig oppnår med protestene. I 2013 lovte blant annet regjeringen å få i gang reformer, både i det politiske systemet og i valgsystemet. Dette ble aldri noe av.

Oppgitte brasilianere

Selv om han ikke tror man vil se den samme utviklingen som i 2013, er Leia klar på at det også denne gangen ligger noe mer bak protestene enn stive kollektivpriser.

– Brasilianere er oppgitte over at økonomien går dårlig. Mange av de sosiale og økonomiske framskrittene som landet så tidlig på 2000-tallet har i dag gått tilbake og arbeidsledigheten er høyere enn på ti år. Protestene mot kollektivpriser blir dermed en indikator på en større misnøye blant folket, sier Leira.