Nytt forslag kan føre til dårligere studenter
Ungdomsorganisasjoner vil innføre intervjuer som en del av opptakskravet til høyere utdanning. – En svært dårlig idé, mener professor i psykologi.
– Studieopptak gjennom intervju kan føre til dårligere studenter, sier Geir Kirkebøen. Han er professor i psykologi ved Universitet i Oslo og ekspert på bedømmingsprosesser.
NSO, Elevorganisasjonen og Sosialistisk Ungdom skrev denne uka et brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. I brevet skrev de at de ville ha et bredere vurderingsgrunnlag for studieopptak enn bare karakterer. De foreslår derfor å innføre intervjuer, motivasjonsbrev og opptaksprøver ved norske læresteder.
Kan gjøre skade
Men ifølge professor Kirkebøen er forslaget en svært dårlig idé.
– Svært mye forskning har vist at intervjuer er en meget dårlig seleksjonsmetode til både studier og stillinger, sier Kirkebøen.
Han forteller at de egenskapene som intervjuerne plukker opp gjerne ikke er de samme egenskapene som avgjør hvordan kandidaten vil gjøre det i studiet.
– Hun som sjarmerer deg i senk i intervjuet, kan vise seg å være en håpløs student.
– Men om man har et intervju i tillegg til tørre søknadspapirer så kan vel ikke det skade?
– Jo. Problemet er at man lett tillegger intervjuet urimelig stor vekt i forhold til for eksempel vitnemålet. Bak karakterene på et vitnemål fra videregående skole ligger et titalls læreres vurderinger over tre år. Når man intervjuer kandidatene så kan lett inntrykket de gir i den halvtimes «imponer oss»-situasjonen som et intervju er, lett overskygge den «tunge» informasjonen som ligger i vitnemålet, forklarer Kirkebøen.
– Intervjuene er nødvendige
Kristoffer Hansen, leder i Elevorganisasjonen, står likevel på sitt om at forsøksordningen vil gjøre opptakssystemet mer rettferdig.
– Vi ønsker at elevene som nesten har snittet som trengs for å komme inn på en linje skal testes gjennom intervju, motivasjonsbrev og opptaksprøve, sier han.
Forslaget innebærer at dersom opptakskravet til et studie er et karaktersnitt på 4,5, vil elever med et snitt mellom 4,4 og 4,6 kalles inn. Hansen sier seg likevel enig i noe av Kirkebøens kritikk:
– Selvfølgelig blir intervjuer lett for subjektive, men dette er jo ikke det eneste som telles i opptaket.
– Hvorfor ha med intervjuer i det hele tatt når vi vet at de er så dårlige til å vurdere personer?
– Intervjuer må være med fordi de får frem formidlingsevne, som er en viktig egenskap for blant annet leger, psykologer og lektorer. Intervjuene er nødvendige, men de må brukes med varsomhet, sier Hansen.
Sterkt kritisert
Forslaget fra tidligere i uken har allerede rukket å høste mye kritikk. Ivar Staurseth i Minerva skriver at intervju og motivasjonsbrev vil hjelpe 3-er eleven fra Oslo Vest med journalistmamma, men samtidig gjøre inntaket vanskeligere for innvandrereleven fra Alta som egentlig har bedre karakterer. Rike elever vil dessuten kunne betale seg til gode intervjuteknikker og motivasjonsbrev.
– Hva tenker du om kritikken forslaget deres har fått?
– Den kunne vært mer edruelig. Vi vil jo ikke erstatte karakterer, men bruke alternative metoder i tilfeller der elever er på vippen til å komme inn på et studium.
Hansen mener dessuten at også lærere i VGS setter karakterer på bakgrunn av førsteinntrykk.
– Og hva med muntlig eksamen, det går jo ut på akkurat det samme som et intervju, spør han.