Knalltøft jobbmarked for journalister
Journaliststudenter er blant de som sliter mest med å få seg relevant jobb etter endt utdannelse.
Tall fra SSB viser at bachelorstudenter som studerer humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag, er de som vil slite mest med å få relevant arbeid i fremtiden. En utdanning som har slitt særlig de siste årene, er journalistikkutdanningen.
– Jeg pleier å si til folk at jeg har valgt å utdanne meg til arbeidsledighet, forteller Pia Gellin. Hun er førsteårsstudent i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akerhus (HiOA).
Gellein har allerede back-up planen klar dersom kampen om å få seg en relevant jobb skulle bli for tøft. Da vil hun satse på å bli lærer i medier og kommunikasjon. Hennes medstudent Tobias Fredø er også forberedt på at det kommer til å bli vanskelig å få seg en journalistjobb etter endte studier.
– Det er ikke et lett arbeidsmarked vi skal ut i om noen år. Og i motsetning til tidligere må vi som utdanner oss i dag kunne alt. Vi må kunne skrive, ta bilder, lage radio, filme, i tillegg til at vi må være best i alt om vi skal klare å karre til oss en journalistjobb, sier han.
Akkurat nå har vi ingen ledige stillinger og ansetter dermed ingen
Torry Pedersen, redaktør i VG
Dårlige jobbmuligheter
En rapport fra 2014 viser at journalister som har fullført bachelorgraden sin er studentgruppen som sjeldnest får relevant jobb. Kun 57 prosent hadde fått seg en relevant jobb fire år etter endt utdanning, og da er yrker som grafisk designer og kommunikasjonsrådgivere tatt med.
Steen Steensen er professor i journalistikk og påtroppende instituttleder for journalistikk og mediefag ved HiOA. Han bekrefter at dagens journalistikkstudenters muligheter for relevant, fast jobb etter endt utdannelse er små.
– I hvert fall hvis man ønsker å jobbe i de tradisjonelt sett store redaksjonene. Muligheten er nok bedre i lokal- og nisjemediene, kanskje særlig fagpressen. Men mulighetene er gode om man besitter en del digital kompetanse og er idérik, skriver han i en e-post.
Inntaktskravet har stupt
Et knalltøft arbeidsmarked for journalister har trolig også ført til at inntakskravet på bachelor i journalistikk ved HiOA har stupt de siste årene. I 2012 lå inntakskravet for førstegangssøkere på 52.0, men da Gellein og Fredø søkte i fjor var det helt nede på 46.7.
– Det er ikke uventet at søkertallene til journalistutdanningen har gått ned, siden mediebransjen er presset og arbeidsmarkedet for journalister er svært hardt. Mange redaksjoner har redusert kraftig i antall journalister de siste årene, og denne trenden ser bare ut til å fortsette, forteller Steensen.
Den påtroppende instituttlederen mener likevel at journalistutdanningen fortsatt populær. Han nevner at studiet i 2015 mottok langt flere søkere enn det var studieplasser.
– Mitt inntrykk er at de som i dag starter på journalistutdanningen kanskje er enda mer dedikerte enn tidligere års studenter, fordi de har valgt å begynne på journalistutdanningen til tross for at jobbutsiktene er dårlige. De vil virkelig bli journalister, understreker Steensen.
Ansetter ingen
Redaktør Torry Pedersen i VG anerkjenner at dagens arbeidsmarked for nyutdannede journalister er svært hardt. VG er midt i en kuttrunde som skal resultere i 40 færre ansatte. Mange av dem redaksjonelt.
– De tradisjonelle mediene står i dag overfor store utfordringer og det er ingen tvil om at mediebransjen sliter. Antall stillinger er ikke økende. Derimot er det mange søkere og kun de best kvalifiserte vil bli tilbudt jobb, sier Pedersen.
– Hva skal til for å få fast jobb hos dere?
– Akkurat nå har vi ingen ledige stillinger og ansetter dermed ingen. Jeg vet heller ikke hvordan situasjonen vil se ut når dagens kull er ferdig utdannet. Men det jeg derimot vet er at den vil være annerledes enn nå, slår han fast.
