Lunkent studentengasjement

I et av kollokvierommene på Blindern sitter de fire studentene Ingelin Vevle (23), Helga Burheim (21), Tale Voldseth (19) og Tonje Florvaag (21). Alle studerer samfunnsøkonomi. Samtlige kjenner seg igjen i at typiske studentsaker ikke engasjerer. En fersk undersøkelse Sentio har gjort på vegne av NSO og Universitas viser at studenter ikke bryr seg særlig om studentsaker.

– For oss har det ingenting å si hva politikerne foreslår å gjøre for studenter, for innen det skjer noen endring er vi uansett ferdige på studiet, sier Vevle.

– For meg er det viktigst å stemme på partier som sørger for at jeg får en god jobbfremtid. Jeg tror mange tenker sånn, sier Voldseth.

Mer utenriks

Valgforsker Frank Aarebrot mener resultatet synliggjør studenters generelle samfunnsengasjement.

– Dette resultatet er ikke så merkelig. Studenter har mange ulike interesser, og er opptatt av politikk som går lenger enn deres egen nesetipp. De er sannsynligvis mer engasjert i utenrikspolitikk, finans og Syria-flyktninger enn bygging av studentboliger, sier Aarebrot.

Hovedgrunnene til at studentsaker ikke når opp som valgkampsaker hos de store partiene, er ifølge Aarebrot at studentene ofte ikke melder flytting til de kommunene de studerer i, og at politikerne i byer med mange studenter ikke bringer studentsaker opp på dagsordenen.

Aksel Braanen Sterri, kommentator i Dagbladet og tidligere leder for Studentparlamentet ved UiO, frykter at det manglende engasjementet for studentsaker skyldes at studenter egentlig ikke er opptatte av hvordan studiene kan gjøres bedres.

– Det kan også hende at studentene mener at man allerede har det ganske greit som student i dag, sier Sterri.

Eldre får mer

Professor Bernt Aardal ved Institutt for statsvitenskap ved UiO, forteller at studentsaker sjelden har stått høyt på dagsordenen hos de politiske partiene.

– Men det er også studentenes ansvar å fremme disse sakene. Mange grupper har lobbyister hos politikerne, men man ser sjelden at studenter som bevegelse engasjerer seg politisk for å få til noe i én bestemt sak, sier Aardal.

Sterri forteller at han og hans klassekamerater var politisk engasjerte i studietiden, men at dette nok kan skyldes at de studerte statsvitenskap. At studentsakene har så liten betydning for hvilke parti studentene stemmer på, mener han kan føre til at deres interesser blir ansett som mindre viktige.

– Politikerne prioriterer velgere som engasjerer seg. Unge stemmer mindre, og det gjør at de gamle får gjennomslag for sine saker, deriblant pensjon. Byrden veltes på de unge. Nå har politikerne lovet 11 måneders studiestøtte, men det har de lovet lenge, sier Sterri.

Stor velgergruppe

Lederen for Norsk studentorganisasjon (NSO), Therese Eia Lerøen, er enig i at studietidens korte varighet kan ha noe å si for undersøkelsens resultater, men peker også på de ulike valgene som en årsak.

– Det forrige valget var kommune- og fylkestingsvalget, der studentsaker ikke alltid står på agendaen. Ved stortingsvalget er de større sakene oppe, for eksempel studenthybler og studiestøtte, sier Lerøen.

Lerøen mener at partiene må bli flinkere til å fremme studentsakene.

– Det er omkring 250 000 studenter i Norge i dag, og de er stor velgergruppe som senere skal ut i arbeidslivet, sier Lerøen.

Gamle debatter

Professor Aardal mener det er vanskelig å avgjøre om studentene nedprioriteres som følge av det manglende engasjementet, men trekker frem at boligmangel og at mange ikke har råd til å være heltidsstudenter, har vært på dagsorden helt siden han selv ble student i 1971. Likevel har lite skjedd i disse sakene, som fortsatt er oppe til debatt før hvert valg.

– Valgdeltakelsen blant unge voksne er relativt sett lav, både blant studenter og ikke-studenter. Ungdomspartiene har sånn sett en utfordring, men man ser at det politiske engasjementet ofte øker når de unge voksne blir eldre, sier Aardal.

De fire studentene på samfunnsøkonomi har mange meninger om hvordan studenters tilværelse kunne blitt bedre, men tror andre samfunnsgrupper har en mer varig interesse for sine saker.

– Studenttiden er bare midlertidig. Det er en livsfase som ikke varer så lenge, i motsetning til det å være foreldre eller pensjonist. De samfunnsgruppene engasjerer seg mer, og dermed får deres saker flere stemmer, sier Vevle.