«Diven«: Den enkleste «diven» jeg har hatt så langt smiler Gregor og retter hånden opp med en tilgriset brødpose.
«Diven«: Den enkleste «diven» jeg har hatt så langt smiler Gregor og retter hånden opp med en tilgriset brødpose.
Effektiv: Med vinter følger også kalde temperaturer. Med raske bevegelser flytter Gregor pølsene fra containeren til en av posene.
Effektiv: Med vinter følger også kalde temperaturer. Med raske bevegelser flytter Gregor pølsene fra containeren til en av posene.
00:42: Tjue minutter senere er posene og sekken fylt opp til randen og klar for kvalitetssjekk hjemme hos Gregor.
00:42: Tjue minutter senere er posene og sekken fylt opp til randen og klar for kvalitetssjekk hjemme hos Gregor.
Kvalitetssjekk: Etter at nattoktet er ferdig, dobbeltsjekker Gregor over matvarene han nettopp har funnet og gjør klart hva som kan spises og ikke.
Kvalitetssjekk: Etter at nattoktet er ferdig, dobbeltsjekker Gregor over matvarene han nettopp har funnet og gjør klart hva som kan spises og ikke.
Leter og finner: De fire plastposene og sekken Gregor tar med seg blir fort fylt opp med matvarer som han finner i containerene.
Leter og finner: De fire plastposene og sekken Gregor tar med seg blir fort fylt opp med matvarer som han finner i containerene.

Sparing på dumpstring

Det er mange måter å spe og spare på studielånet på. Noen er mer ekstreme enn andre.

– Jeg har aldri brukt penger på klær, og nå har jeg funnet ut at jeg ikke trenger å kjøpe mat heller, forteller Gregor.

Gregor er informatikkstudent ved Universitetet i Oslo. Hans hobby er å spare penger. Han pruter på alt fra morens boliglån til datamaskiner. Nå har han også begynt med «dumpster diving», noe han regner med å spare flere tusen kroner på.

– I en gråsone

Klokken er kvart over elleve på kvelden når Gregor slumper ut i vintermørket. Det er viktig å være på plass på butikken før andre «dumpstrere» kommer. Han venter til de ansatte ved butikken har dratt hjem, før han klatrer opp i søppelcontaineren deres.

- Tar du noen forholdsregler før du drar ut?

- Ingen. Jeg bare «dumpstrer». Hvis noen ser meg, så okei. Jeg ser ikke på det som veldig galt. Det er i en gråsone. Når jeg har snakket med butikkansatte, er de bare positive til det.

Hjemme på hybelen på Vestgrensa studentby, kan Gregor returnere med kilovis av matvarer. Så mye at han har kunne delt ut mat til sine medbeboere.

Fersk i gamet

Gregor begynte med «dumpster diving» for bare en måned si- den, men har allerede rukket å begi seg ut på 11 søppelraid.

– Det var etter å ha sett en dokumentar om sløsing av mat på BBC. Klokken var tre-fire på natta, og tankene raste: «Nå må jeg dra å inne de søppelkassene», «jeg må få prøvd dette», og så fant jeg en søppelkasse.

Den siste måneden har Gregor bare brukt 40 kroner på mat. Det var en melkesjokolade.

Hemmelig kart

Gregor forteller at de «proffe» har litt mer utstyr enn ham selv, men han planlegger å gå til innkjøp av en hodelykt, slik at det blir lettere å lete i søppelet.

– Noen synes kanskje det er ekkelt å finne maten sin i søpla?

– Dem om det. Jeg tror at det er litt mye hysteri rundt renhet. Helt sterilt er ikke bra, selv om søppel ikke er bra det heller. Det ble kastet i søppelet bare sekunder før, og pakkene er innpakket. Nå på vinteren er dessuten søppelkassene mer å regne som primitive kjøleskap eller frysere, siden det er så kaldt ute.

Gregor ønsket ikke å prate om den, men Universitas har fått tilgang til en hemmelig Facebook-side for «dumpstrere» i Oslo hvor det ligger tilgjengelig et Google Maps-kart. Der er alle butikkene i Oslo merket med fargekoder som viser hvilke butikker som er egnede for «dumpstring» eller ikke, og hvilke som enda ikke er utforsket. Kartet blir jevnlig oppdatert av gruppens 300 medlemmer.

«Dumpster-kartet«: På den hemmelige gruppen for «dumpster divere» i Oslo ligger en oversikt over de beste stedene å sanke mat fra søpla. Foto: Skjermdump, Facebook
«Dumpster-kartet«: På den hemmelige gruppen for «dumpster divere» i Oslo ligger en oversikt over de beste stedene å sanke mat fra søpla. Foto: Skjermdump, Facebook
– Å leve kun av studielånet er nær umulig. Mulig politikerne tror det går an, men det er en myte

Hallgeir Kvadsheim, forbrukerøkonom

Umulig studielån

Tv-økonom: Hallgeir Kvadsheim fra Luksusfellen deler tips for bedre studentøkonomi. Arkivfoto: Helle Gannestad
Tv-økonom: Hallgeir Kvadsheim fra Luksusfellen deler tips for bedre studentøkonomi. Arkivfoto: Helle Gannestad

Langt fra alle studenter er villig til å gå like langt som Gregor for å spare penger. Forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim, kjent fra «Luksusfellen» på TV3, har mange råd til studenter som er i pengeknipe.

Han mener at «dumpster diving» er en kreativ løsning. Han synes likevel at motivasjonen burde komme av miljømessige hensyn, og ikke økonomiske.

– Dersom studenter leter i søpla etter mat primært for å redde privatøkonomien, synes jeg det er synd at man må ty til det, sier Kvadsheim.

TV3-programlederen forteller at studenter har en mye strammere økonomi i dag, enn da han selv var student. Dette er først og fremst på grunn av økte bolig- og leiepriser som ikke er blitt kompensert for i studiestøtten.

Kvadsheims første råd er å holde seg unna kredittkortet. Dersom du gjør det kan ikke så mye galt skje, mener han. De fleste betaler husleie når studielånet kommer og i verste fall må huseier trekke ubetalte husleier fra depositumet.

– Å leve kun av studielånet er nær umulig. Mulig politikerne tror det går an, men det er en myte.

Tre veier til «frelse»

Kvadsheim lister opp tre veier man kan gå for en lettere økonomisk hverdag. Den første er å få leid bolig veldig billig. Han foreslår blant annet å lage en enkel og kortfattet husleie-CV som man kan legge igjen på visninger, slik at man skiller seg ut i mengden av potensielle leietagere.

– Her kan forskjellen være at du får en hybel til 4000 kroner istedenfor 5000 kroner. Det fins også de som bor hjemme, eller som bor billig hos en tante. Da kan det hende du klarer deg. Den andre er å jobbe ved siden av studiene eller skaffe seg en sommerjobb.

Den tredje veien, ifølge Kvadsheim, er å leve som en asket. Det vil si en som lever på et helt minimum av materielle goder; en som er lite delaktig i samfunnet og bruker lite penger.

– Det vil alltid være noen som sier at: «Jeg klarer jo dette, jeg», og det er alltid noen som klarer det. De lever blant annet av utgåtte varer fra Kiwi. Så jeg skal ikke si at det er helt umulig å leve på studielånet, men de færreste klarer det.