Tøff studiestart: – Vi som flytter til nye studieplasser har en ekstra utfordring med å skaffe oss nye venner og komme inn i nettverk, forteller Hans Christian Wika fra Mosjøen. Som 19-åring flyttet han til Oslo for å studere på Blindern. Der sleit han med å finne seg til rette. Foto: Amanda O. Berg
Tøff studiestart: – Vi som flytter til nye studieplasser har en ekstra utfordring med å skaffe oss nye venner og komme inn i nettverk, forteller Hans Christian Wika fra Mosjøen. Som 19-åring flyttet han til Oslo for å studere på Blindern. Der sleit han med å finne seg til rette. Foto: Amanda O. Berg

Utbredt ensomhet blant studenter

Hver femte student er ofte ensom, viser nye tall. Utbredt ensomhet blant studenter kan ha blitt normalen.

– Én av fem er et høyt tall. Men jeg kan ikke si jeg er overrasket.

Etter videregående begynte Hans Christian Wika fra Mosjøen i Nordland rett på studier ved Universitetet i Oslo. I byen kjente han ingen, gikk feil på trikken og ble raskt usynlig i mengden. En klar kontrast til hverdagen i Mosjøen, en by på 10.000 innbyggere.

– Først tenkte jeg det ville være veldig lett og enkelt å komme inn i et nytt miljø. Men det var vanskelig å flytte fra familie og venner, inn på en hybel og ikke kjenne noen andre. Jeg ble forberedt på at studietida fort kunne bli ensom, sier Hans Christian.

En ny undersøkelse utført av Sentio for Universitas og Norsk studentorgansiasjon (NSO) viser at nesten hver femte student i Norge er ofte eller hele tiden ensom (18 prosent).

– Tøft å gå på Blindern

Tidligere undersøkelser viser også at den høye ensomhetsstatistikken blant studenter har vært relativt stabil de siste årene.Da Hans Christian flyttet til Oslo som 19-åring kjente han fort på problematikken med å passe inn.

I starten var det fadderuke, mye som skjedde og mange nye bekjentskaper. Men så ble det mer stille. I forelesningene på universitetet var det langt mindre klassefølelse enn tidligere. Det var ingen naturlig gjeng å være med i. Overgangen fra lille Mosjøen og videregående var betydelig.

– De som er fra og studerer i Oslo trenger jo ikke å finne nye venner på samme måte. Selv om det ble bedre utover semesteret, var det ganske tungt å starte på Blindern, sier Hans Christian.

Byparadokset

Kitty Byng har drevet psykologhjelp for studenter i snart to år i Oslo. Hun erfarer at ensomme studenter ofte opplever det som tungt å flytte til nye plasser.

– Studenter savner trygghet, gamle venner og familie fra hjemstedet. Dette blandes gjerne med et sterkt ønske om å klare seg i Oslo og at det kan være vanskelig å finne sin rolle og plass, forteller Byng.

Sosiale medier kan bidra som negativt der mange sammenlikner sin egen tilværelse med andres tilsynelatende «lykkeligere» liv. I tillegg har personlighetsforskjeller noe å si for hvilke studenter som føler sterkt på ensomhet.

– Mange kan også oppleve et trivselsparadoks ved å flytte til de store byene. Vi har så mye tilbud og masse folk rundt oss, men det gjør det ikke nødvendigvis lettere å prate sammen, sier Byng.

Trives bedre nå: I dag studerer Hans Christian økonomi og administrasjon på Høgskolen i Oslo og Akershus. Der har både karakterene og trivselen gått betraktelig opp. Foto: Amanda O.Berg
Trives bedre nå: I dag studerer Hans Christian økonomi og administrasjon på Høgskolen i Oslo og Akershus. Der har både karakterene og trivselen gått betraktelig opp. Foto: Amanda O.Berg

– Vi snakker for lite

Studentpsykologen frykter at ensomhet kan innvirke negativt på studiene fordi det medfører meningsløshet.

– Man spør seg: Hva er vitsen med utdannelsen, hvorfor skal jeg studere dette. Flere forteller også at selve studenttilværelsen føles ensom. For eksempel det å lage middag alene til seg selv, eller å bo alene på en liten hybel og føle seg fysisk isolert fra andre. Eller at de mangler noen å prate med om hvordan de har det, sier Byng.

Byng synes folk flest er for dårlige til å prate om ting vi sliter med.

– Vi ønsker å fremstå som vellykket og vil ikke prate om ting vi sliter med. Vi er redde for hvordan de rundt oss vil reagere. Mange frykter også å være en belastning for andre ved å snakke om problemene sine.

– Sprengt kapasitet

NSO synes det er trist at vi ikke har sett en tydelig nedgang i antall ensomme studenter de siste årene.

– Tallene ligger fortsatt skummelt høyt. Derfor er det viktig at studentene og utdanningsinstitusjonene tar problemet på alvor, sier leder i NSO, Therese Eia Lerøen.

Hun synes både utdanningsinstitusjonene og studentene må skjerpe seg.

– Tallene viser jo at det er behov for å fange opp flere. Det vitner om stort forbedringspotensial. Semesterstarten er dermed en god anledning til å inkludere de som faller utenfor.

Hun mener psykolog- og rådgivningstjenestene til studentsamskipnadene og kommunene i dag også må styrkes.

– Pågangen på tjenestene er svært stor og den totale kapasiteten altfor dårlig, sier Lerøen.

Bedre trivsel, bedre resultater

Etter at Hans Christian flyttet over til Høgskolen i Oslo og Akershus i fjor høst trives han bedre. Han føler også at erfaringen som fersk blindernstudent har kommet godt med på sitt nye studium.

– Jeg skjønte hvor viktig det var med å finne en kollokvie og å være med på sosiale ting fra starten av. Det er også blitt enklere å få seg nye venner og jeg trives klart bedre. Det har også gitt positive utslag på karakterene, sier han.

Belastning: Byng tror at mye av grunnen til at mange studenter fortsatt er ensomme er at folk flest ønsker å fremstå som vellykkede og ikke vil være en belastning for andre. Foto: Amanda O. Berg
Belastning: Byng tror at mye av grunnen til at mange studenter fortsatt er ensomme er at folk flest ønsker å fremstå som vellykkede og ikke vil være en belastning for andre. Foto: Amanda O. Berg