VGS forbereder ikke elever til høyere utdanning

– Vi merker jo at studieteknikk ikke blir prioritert. Det er mer sånn: Her har du en liste over ting du må kunne til prøven, lær det.

Det forteller Filip Blandkjenn, som går siste året på Blindern videregående. Til våren planlegger han og klassekameratene Thomas Lind og Lea Rasmussen å ta høyere utdannelse.

Men til tross for snart tre år med videregående skole bak seg, føler de seg langt fra klare til studier.

– Jeg føler meg overhodet ikke forberedt på å skrive lange akademiske oppgaver eller å lese masse pensum. Vi kommer nok til å klare det, men det vil bli en ganske stor overgang fra hvordan vi jobber på videregående, sier Lea Rasmussen.

Manglende skriveferdigheter

Deres erfaring er talende. En fersk rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), slår fast at dagens videregåendeelever er for dårlig skikket for høyere utdanning. Først og fremst peker rapporten på at videregående opplæring svikter i å gi elevene gode lese- og skriveferdigheter.

– En årsak til de dårlige skriveferdighetene er at elevene skriver for få resonnerende og argumenterende tekster i norskfaget. Elevene kan komme seg gjennom skolen ved å spesialisere seg på kreative tekster, sier Berit Lødding, prosjektleder i NIFU.

Etter Kunnskapsløftet har også alle lærere blitt skrivelærere, men ifølge Lødding varierer det i hvilken grad dette budskapet er innarbeidet i videregående.

– Engangsbruk av intelligens

I tillegg viser rapporten at svake leseferdigheter er utbredt blant elever på videregående. Mange vet lite om hvordan de kan lese, analysere og forstå lengre tekster.

– Mange har ikke lest en hel roman engang. Som en lærer forteller i rapporten: Du kan ikke løpe maraton hvis du aldri har løpt lenger enn til bussen, sier Lødding.

Forskningen bygger på samtaler med lærere og studenter på en rekke læresteder. Den viser at lærere på høyere utdanning forbinder videregående opplæring med hyppige prøver og mye pugging. Dette er uforenlig med VGS-kravene om dybdeforståelse, konsentrasjon, tid til øving og undring.

Samtidig trekkes det fram viktigheten av selvstendig arbeid og kritisk tenkning. Elevene på Blindern VGS oppfatter ikke skolehverdagen legger opp til dette.

– Vi får litt trening i å tenke kritisk i valgfagene, men ikke i de vanlige fagene. Man lærer mer gjennom en samtale over middagsbordet med familien. Og i liten grad på skolen, sier Rasmussen.

– Det blir mye pugging og en slags engangsbruk av intelligensen din. Du glemmer jo alt etter prøven, forteller Lind.

– Studentene er flinke

Rapporten møtes med forundring av Torill Strand, som er professor og underviser ved Institutt for pedagogikk på Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved UiO.

– På universitetet lærer vi både bort fag og akademisk studieteknikk. Det er ikke nødvendig å kunne dette fra før, sier Strand, som mener dagens studenter generelt er svært flinke.

Hun bekrefter at elementære lese- og skriveferdigheter mangler når de fleste begynner på studiene, men at det viktigste er å ha motivasjon for å studere.

– Og det er det tydelig at dagens studenter har. De møter opp på forelesning, har kollokvier, leser før og deltar aktivt i timene. Hva mer kan vi forvente? spør Strand.

– Men er det ikke en fordel å kunne god studieteknikk før man tar høyere utdanning?

– Det er godt mulig det, men det er rart å forvente det av nye studenter. Det er også stor forskjell på universitet og VGS. Vi utdanner forskere, og det er ikke oppdraget til VGS, sier Strand.

Lærer fra internett

Til våren skal årets tredjeklassinger bestemme hva de ønsker å studere. På Blindern VGS syntes de tre elevene det er rart at skolen ikke har forberedt dem bedre til studielivet. Likevel tror de at motivasjon og faglig interesse vil veie opp for manglende studieteknikk.

– Vi får bare kaste oss ut i det. Men det blir nok mye hjelp fra internett, sier Thomas.