Betaler dyrt for falsk master

Tidligere i år ble den private skolen Probana Business School kontaktet av Kunnskapsdepartementet (KD) på grunn av sin villedende bruk av begrepene «MBA» og «handelshøyskole». Skolen tilbød blant annet en MBA (Master of Business Administration), som de hevdet ga 60 studiepoeng. Det får KD til å reagere.

MBA er etter universitets- og høyskoleloven § 3-2 en lovbeskyttet tittel som kun kan benyttes av utdanningsinstitusjoner som er godkjent av kvalitetsorganet NOKUT. KD mener dessuten at skolen ga et uriktig inntrykk av å tilby høyere utdanning da de hevdet at deres kurs var på «handelshøyskolenivå». I et brev til Probana skriver KD at også henvisningen til studiepoeng er egnet til å villede.

Vil lettere straffe syndere

Selv om brudd på reglene i universitet- og høyskoleloven kan føre til bøter, håper KD at det nå skal bli enklere å straffe syndere.

– Politiet kan i dag gi bøter, men vi har nå hatt et lovforslag på høring som planlegges lagt frem våren 2016. Her skal departementet få mulighet til å ilegge et administrativt overtredelsesgebyr i slike saker. Det vil gjøre det mye enklere for oss å sanksjonere brudd på loven, sier ekspedisjonssjef i KD, Toril Johansson.

Villedende

Etter en klar advarsel fra KD fjernet Probana Business School teksten der de hevdet at kurset er på handelshøyskolenivå. De har også fjernet betegnelsen MBA og referansen til studiepoeng. Men de fastholder fortsatt på å bruke betegnelsen «mini-MBA» om sitt kurs. Johansson tviler på om det er tilfredsstillende.

– Spørsmålet er nå om å tilby en «mini-MBA» er lovlig når den ikke er kvalitetssikret. Vurderingen vår går ut på om tittelen er egnet til å villede. Vi har lovbeskyttede titler fordi det er viktig for studenter å vite verdien av utdanningen sin, sier hun

Er mini-MBA lov?

I sitt svar til Kunnskapsdepartementet skriver Probana at de ikke benytter betegnelsen «master» i sin markedsføring, og at hverken MBA eller mini-MBA er lovbeskyttede titler noe sted i verden. Skolen har derfor valgt å fortsette å markedsføre kurset sitt som en mini-MBA, noe KD er kritisk til.

– Etter norsk lov og forskrift er MBA en lovbeskyttet tittel. I vurderingen av om mini-MBA er lov å bruke, må vi legge vekt på om dette er noe som kan gi inntrykk av å være av samme karakter som MBA, sier Johansson.

Kunnskapsdepartementet har kjempet mot villedende markedsføring i flere år: Flere institusjoner misbruker universitets- og høyskoletitler

Johansson mener uriktig markedsføring kan villede både studenter og arbeidsgivere om kvaliteten til kurset Probana tilbyr.

– Ikke minst kan det være villedende i forhold til studiestøtte og lånekassen. Det faktum at betegnelsene er lovregulert betyr at det er viktig, sier ekspedisjonssjefen.

Utbredt juks

Kunnskapsdepartementet vil ikke spekulere i hvorfor noen velger å markedsføre utdanning uriktig, men de kan bekrefte at Probana Business School langt fra er det eneste tilfellet.

– Vi behandler noen slike saker hvert eneste år på både fagskole og høyskole- og universitetsnivå, sier Johansson.

Tidligere i år skrev Universitas om Addictologi Akademiet som sier at de tilbyr kurs om menneskelig utvikling og drivkreftene bak avhengighet. Akademiet markedsførte sine kurs som om de var en del av norsk høyere utdanning, hvor de ulovlig brukte begrepene «master» og «universitet» på sine nettsider. Også her grep KD inn og påla skolen å endre kursbeskrivelsen.

I hardt vær tidligere

Dette er ikke første gang Probana Business School har hatt trøbbel med loven. Skolen, som har hovedbase i Danmark, ble i 2013 anmeldt av Forbrugerombudsmanden for ulovlig markedsføring. Da tilbød de kurs med rabatt på 10.000 kroner hvis man var rask med å slå til på tilbudet. Annonsen reklamerte nemlig med en fastpris på 35.000 kroner og en rabattert pris på 25.000 kroner. Flere elever skal ha følt seg lurt da «kampanjen» var evigvarende og den reelle, faste prisen dermed var 25.000 kroner.

På Probanas norske nettsider reklamerer de nå med et lignende tilbud, en spesialrabatt på 10.000 kroner per kursdeltaker.

Kunnskapsdepartementet er ikke kjent med skolens turbulente historie.

– Det kjenner jeg personlig ikke til. Men det er en sammenheng i tenkningen mellom markedsføringslovgivning og høyskole- og universitetslovgivning, sier ekspedisjonssjefen i KD.

Probana Business School ønsket ikke å kommentere saken.